Åndens ledelse

Åndens ledelse.

«La ingen frarøve eder kampprisen, om nogen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir sig av med syner, blir opblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn og ikke holder fast ved hovedet, hvorfra hele legemet, hjulpet og sammenføiet ved sine ledemot og bånd, vokser Guds vekst.» Kol. 2, 18—19.

Vi er mange lemmer, men vi er ett legeme, og Kristus er hodet. Som lemmer på samme legeme skal vi tjene hverandre, men bare efter hodets ledelse. Alle lemmer må ha forbindelse med hodet. I nevnte skriftsted står det om de som ikke holder fast ved hodet, men gir sig av med engledyrkelse. Vi vil gjerne at andre skal tjene oss eftersom vi vil. Her er noen svake og gir efter, og derved vinner de vår yndest, men de kommer ut av Åndens ledelse og mister kampprisen.

Jesus sier: Vil noen komme efter mig, må han ta sitt kors op og fornekte sig selv. Enkelte vil kaste sig op som veiledere, og de gir anvisning på hvordan en skal fornekte sig selv. Men det er ikke sikkert at de treffer det rette, for det er ikke all fornektelse som er fornektelse av sig selv. Her trenger vi Åndens ledelse, for det er mye selvvalgt gudsdyrkelse som har ord for visdom ved ydmykhet og mishandling av legemet, men det er bare til mettelse for kjødet. Kol. 2, 23. De blir store på sin selvfornektelse. Mange er menneskers treller. De dyrker mennesker. De får ord for å være ydmyke, idet de straks er villige til å gi sig inn under disse anvisninger på selvfornektelse; men sannheten er at de vil ha ære av mennesker. De kjenner selv at de kommer ut av Åndens ledelse — hvilen i Gud, men fordi den og den har sagt det, så flyr de av sted. De taper kampprisen, for det blir ikke sig selv de fornekter, det blir til næring for selvet. Slik kan mange ta vare på faste, bestemte tider og timer til bønn, forskjellige veldedighetsgjerninger osv., for å ha noe å støtte samvittigheten sin til. De sammenligner sig med andre, og de blir opblåste uten grunn av sitt kjødelige sinn.

Guds befalinger og bud er klare. De sier at vi skal be, gi almisser, besøke syke og farløse, fornekte oss selv osv. Vi behøver ikke noen ekstra beskjed om å gjøre dette, men vi trenger Åndens ledelse i å gjøre det, for mitt «jeg» vil også overta ledelsen her. Derved kommer disse offerhøidene som det var så vanskelig å bortskaffe i Israel, og det er ikke mindre vanskelig å bortskaffe dem blandt Guds folk i dag. Det manglet ikke på å ofre, men de ofret ikke der Herren vilde.

Vokt dig at du ikke ofrer dine brennoffer på noget sted som du selv utser dig! 5. Mos. 12, —. I skal ødelegge alle de steder hvor hedningene, som I skal drive bort, har dyrket sine guder, på de høie fjell og på haugene og under hvert grønt tre. —

Uomvendte og de religiøse vil og ofre, bare de får gjøre det på de høie fjell og på haugene, slik at folk kan se det, bare det kan få ord av gudsdyrkelse. Menighetens engel i Sardes hadde ved sine gjerninger fått ord av å leve, men han var død, og Gud måtte rense Levis barn og gjøre dem rene som gull før de kunde bære frem for Herren offergaver i rettferdighet. Mal. 3, 3.

Mange er på ferde alle vegne. De ofrer sin tid, sine penger og sine krefter; men på de steder hvor Gud utpeker, der ingen ser dem eller får vite om deres offer, der hvor selvet skulde gå til grunne, vil de ikke ofre. Det kan være forhold i hjemmet og på arbeidsplassen, der hvor det virkelig skal prøves om jeg fornekter mig selv. Det var mange enker i Israel i Elias’ dager, og til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til enken i Sarepta i Sidons land. Og det var mange spedalske i Israel på Elisas tid, og ingen av dem blev renset, men bare syreren Na’aman. Luk. 4, 25—27. Jo, vi trenger Åndens ledelse skal vi finne frem til enken i Sarepta i Sidons land og til syreren Na’aman.

La oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og la oss holde fast ved hovedet, så vi får Åndens ledelse og troens hvile i disse gjerninger.