Frykten for Herren

Frykten for Herren.

«Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker.» 2. Kor. 5, 11.

Apostlene tjente Herren under blygsel og frykt. De hadde sett inn i Jesu storhet og godhet, hans hellighet og renhet. De hadde lært å kjenne hans glødende hat imot synden i alle skikkelser, og hans brennende kjærlighet til menneskene for å få løst dem ut fra syndens makt. De visste at det var en blodig kamp Jesus førte, og at han ikke sparte sig i noe stykke helt inn i døden for menneskenes frelse.

Nu var Jesus oprykket, og de skulde fortsette hans gjerning og liv blandt menneskene, og stor frykt kom over dem. — Deres opgave var å vinne menneskenes hjerter fullt og helt for Kristus til troens lydighet ved selv å være gode forbilleder i tale, i ferd, i kjærlighet og renhet. Likesom Faderen hadde utsendt Jesus til verden, så hadde Jesus utsendt dem til verden. De skulde la sitt lys skinne for menneskene så de kunde se deres gode gjerninger og prise deres Fader i himmelen. Matt. 5, 16. De var Jesu stedfortredere midt i en ond og vantro verden, og de kjente ansvar og frykt. De skulde føre Kristi sak frem til seier og ta vare på hvad han vilde ha varetatt. — De skulde lære menneskene å holde hvad Jesus hadde befalt, så de derved kunde fremstilles hellige og ulastelige for Guds åsyn.

De hadde vært vidne til Herrens vredes dom i forbindelse med Ananias og Safira, da stor frykt kom over hele menigheten. De forkynte også derfor med kraft at «uten helliggjørelse skal ingen se Herren». Hebr. 12, 14. «Avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste.» Ef. 4, 25. «La eder frelse fra denne vanartede slekt,» osv. Ap. gj. 2, 40. Når de talte, så talte de som Guds ord i Ånds og krafts bevis, under frykt og megen beven. Deres tro var ikke grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft. De forfalsket ikke Guds ord for vinning og ære, men ved å kunngjøre sannheten anbefalte de sig til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn. De visste at menneskeord var tomhet og at kun korsets rene og uforfalskede ord var en Guds kraft til frelse fra synden.

Nu lever vi i vår tid som Jesu stedfortredere og utsendinger til å føre Guds sak frem til seier, og til å forherlige Jesu navn blandt menneskene. Hvert menneske har kostet Jesus hans dyre blod, så la oss ikke være likegyldige for deres sjels frelse. Vår opgave er likesom apostlenes, å vinne menneskenes hjerter fullt og helt for Kristus, for sannheten, rettferdigheten, kjærligheten, tålmodigheten, ydmykheten osv., ved at vi selv er gode forbilleder.

Må vi kjenne frykt og ansvar så vi varetar Herrens gjerninger der vi er plasert i livet. Må vi aldri komme likegyldige til et møte, men komme som forbedere, som kjenner ansvar for at alt kan bli til Jesu Kristi ære.

Herrens frykt er omtrent veket bort fra jorden, og det er få som arbeider på sin egen og andres frelse med frykt og beven. Herrens frykt virker til velsignelse på alle måter. Foruten det at den driver oss til å vinne mennesker, så er den et sterkt vern og en livsens kilde. Ordspr. 14, 26—27. Den er ren og står fast evindelig. Salm. 19, 10. Den virker hat til alt ondt, stolt og overmodig. Ordspr. 8, 13. Den gir visdom og forlenger livet. Job. 28, 28, Salme 111, 10, Ordspr. 10, 27. De som frykter Herren, blir optegnet i Guds minnebok, og på den dag Herren skaper, skal de være hans eiendom, og rettferdighetens sol skal gå op over dem med lægedom under sine vinger. Mal. 3, 16, 4, 2.