Hvorledes gjør vi Jesunavnet stort eller lite?

Jesus gjorde Guds navn stort ved lydighet, ved lydighet inntil døden, ja korsets død. Det finnes heller ingen annen måte for oss å gjøre Jesu navn stort på enn ved lydighet. Ved det motsatte, ved ulydighet, blir Jesu navn gjort lite ved oss. Men for å være lydig, må vi ha kjennskap til dens vilje vi skal lyde. Gud gav Jesus et disippeløre, for at han skulde høre som disipler hører. Disippelen hører og gjør. Jesus var ikke gjenstridig og vek ikke tilbake, derfor blev Guds navn stort ved ham. Et disippeløre gis hver den som vil gjøre Jesu navn stort, disse som er lydige — ikke av frykt, men av kjærlighet. Disse elsker Jesus for hans egen skyld, og ikke for hans gaver.

Deres tunge bekjenner, og bekjennelsen kommer fra hjertet, at Jesu navnet er det største av alle navn, og det eneste som er verd ære og herlighet. Disse vet og at de bare kan gjøre Jesu navn stort ved å vandre i hans fotspor, som gjorde Guds navn stort blandt menneskene. De har fått den Ånd som har til formål å herliggjøre Jesu navn i himmelen og på jorden, og den Ånd lyder de, og Jesu navn blir stort ved dem.

* * *

Vi må lære alt mulig, selv de enkleste ting; vi må også lære å tro på Gud.

Å «tro» på medgangens dag, samt når man føler det slik, har ikke noe som helst med troen på Gud å gjøre.

Troen har ett grunnlag og én mening, og det er at Gud er sanndru. Alt er som han sier i sitt ord, og alt går som hans ord sier, nettop fordi han er absolutt sanndru.

Hvad vi føler og synes, og hvad andre føler og synes, er upåliteligheters upålitelighet. Det skal man som fast regel alltid sette en strek over. At man føler det slik og slik, er ikke noe å bry sig om. La det prelle av som når man skvetter vann på en gås.

Til gjengjeld bør vi holde desto mere fast ved hvad skrevet står. For slik er det, og slik går det, hvad man enn føler, synes og mener.

Satan gjør i sannhet alt sammen så innviklet og vanskelig, håpløst og umulig. Men hvor ond og listig og mektig han enn er, kan han dog kun hindre og skade oss på én eneste betingelse. ALDRI ELLERS!

Og denne ene betingelse som absolutt må opfyldes om Satan skal kunne få skadet oss, er at vi tar imot det han kommer med, at vi låner ham øre, tar hensyn til ham og har tillit til ham!!!

Men dette er jo fullkomment meningsløst! Hvorfor tro på Løgneren og Løgnens Fader, fremfor å tro på ham hvis navn er Sanndru?! Åp. 19, 11. Han den elskelige som har kjøpt oss fra verden til Gud med sitt dyre blod!!!

La oss så meget heller tro på ham og elske ham! Det er det mening i!!!