Gjerninger gjort i Gud

Gjerninger gjorte i Gud.

«Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? Gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!» Høis. 1, 7—8.

Jesus sier: Vokt mine får! Fø mine får! Joh. 21, 15—17.

Når et får en dag har gresset på en grønn eng, ved å være lydig mot ordet om å strø ut, er det derfor ikke sagt at en hviler fra gjerningen, likesom Boas ved kanten av kornhaugen. Ruts b. 3, 7. Nei vi trenger flere troens ord å være lydige imot forat gjerningen kan få evighetsverdi. Derfor står det: «I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.» Hebr. 10, 36.

Det hender jo at nogen er snare til å kunngjøre sine barmhjertighetsgjerninger for sine medbrødre. Ja, ikke bare det, det hender også at man ved sin gjerning hever sig over dem og vil stoppe deres munn. De gudfryktige og stille i landet har jo ikke lyst til å bramme med noget av det de gjør.

Slike får trenger å voktes. De som skal vokte dem, må selv vokte sine kje ved hyrdenes hytter. Det vil si: De må selv vokte sig for å gå ut over det som skrevet står.

Disse hyrdenes hytter har vi, Gud være lovet, mange av. En av selve overhyrdens lyder slik: Men du, når du gir almisse, da la ingen blåse i basun for dig, forat din almisse kan være i lønndom. Ellers har vi allerede fått vår lønn. Matt. 7, 1—3. Og: La en annen rose dig, ikke din egen munn. Ordspr. 27, 2. Lydighet mot disse hyrdeord gjør underverker. (Det nytter ikke med prat). Det er likesom den nye vin som sjelen blir fylt med, flyter over i nye skinnsekker. Derved undgår man at den gamle skinnsekk, brystkassen, løfter sig fra sitt sted, og at vinen spilles.

Da blir våre gjerninger gjort i visdoms saktmodighet, Jak. 3, 13, og stille krefter er skjult i rolige former. Da kan vi si med David: Fred være i dig Jerusalem, ro i dine saler! Salme 122. I slike saler lar overhyrden hjorden hvile om middagen.

Det er vekkelsens tider iblandt oss. Måtte de lange talene mer bli avløst av et fullstemmig orkester. Måtte symbler, fløite, harpe, citar og turtelduens røst ikke å forglemme, mer og mer få komme til sin rett, så alle kan lære og alle formanes. 1. Kor. 14, 31. Måtte vi som er eldre, utspenne vårt pauluns telt, så det blir mere plass for hjorden! Og som Peter sier: Vokt hjorden, ikke av tvang, men frivillig. Vær ikke bange for å bli tilsidesatt. Vi trenger alle hverandres tjeneste. Må Gud få sette lemmene sammen slik som han vil.

Vær ikke bange for at noget skal synes å være klinte. Englene skal jo sanke den sammen tilsist. Men dersom du frykter for å ha bedømt, tenkt, og talt feil om en bror, da har du god grunn til å rense dig og såvidt mulig læge den skade som på den måte er voldt.

Det gjelder å få klaret op med hverandre. Ellers vil den som i all velmenthet har gjort sin bror urett, få et uventet krakk innfor Kristi domstol. Derfor la først og fremst vekkelsen gjelde det innbyrdes trosforhold.

Har din tillit til en bror vært på nullpunktet der hvor den burde vært 100%, da er du i så måte ille faren. Spør dig da selv: Hvem har forledet dig til sådant? Muligens din egen selvoptatthet? Ha salt i eder selv og hold fred med hverandre! Mark. 9, 50.