Ungdomsrenhet

Ungdomsrenhet.

Guds lys må få trenge inn i alle forhold, så verdensånden på enhver måte kan utestenges fra den levende Guds menighet.

Enkelte spør: Kan barneforlovelse forsvares? De mener da i den tidlige ungdomsalder. Det må da sies at forlovelse og ekteskap tilhører den modne alder, og en bør hvile fra forlovelsestanker inntil den tid en kan være istand til å gifte sig. Det må være om å gjøre for ethvert barn og enhver ungdom som vil leve for Kristus, å holde sin sti ren, og det kan man ved å holde sig efter Guds ord. Sal. 119, 9. Guds fred, som overgår all forstand, vil da bevare hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Guds ord formaner til å fly ungdommens lyster, og jage efter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte. Dersom man i ungdommen jager efter disse dyder, så blir sinn og tanker fylt med disse gode ting, og dårlige og urene tanker utelukkes. En har da Guds velsignelse og velbehag hvilende over sig, og har forjettelsen om at Gud i de kommende tider vil vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot en i Kristus Jesus. Ef. 2, 7. — Jesus sier at vi ikke skal være lik hedningene, som lar tankene fare hit og dit i bekymring for fremtiden, men at vi skal søke Guds rike først. Han som har all makt i himmel og på jord, vil da gjøre alt så velsignet og godt som bare mulig for en her i livet og siden i all evighet. Men velger man sine egne veier, så blir man stående i en ond og mørk verden uten Guds velsignelse, og det blir i lengden tungt og håpløst.

Det er ofte foreldre med sin fornuft som står bakom barneforlovelser. Da de er redd for at noe skal komme på som kan hindre en forbindelse de synes er svært ideel, søker de å få istand en forlovelse så fort som mulig. Det er ofte jordiske fordeler som veier tungt i vektskålen. Slike forbindelser må bannlyses, dia Guds velsignelse ikke følger med.

Foreldre kan også i all velmenthet anbefale sine barn en god forbindelse, da de regner med at de ved dette blir bevart fra å søke ut i verden. Men i den levende Guds menighet må foreldre alltid henvise sine barn til det fullkomne.

Ofte er det den unge gutt som blir interessert i en ung søster og regner henne for et rov som må sikres itide. Dette er jo vantro og er forkastelig. — Det er fra evighet av bestemt hvem en skal ha til ektefelle, og ingen vil kunne ta denne fra en når en lever for Gud. Den som tror, haster ikke.

Enhver ungdom bør derfor søke Gud av hele sitt hjerte, og så tro at Gud vil lede den rette hustru eller mann til en som tilgift i den alder en trenger en ektefelle. — Barneforlovelse kan ikke i noe tilfelle anbefales i menigheten, da det er det fullkomne vi her må søke.

Blandt verdens barn begynner en nu allerede i folkeskolen å befatte sig med kjæreste — og forlovelsestanker. Det urene tar mere og mere overhånd, og bluferdigheten er nær ved å forsvinne fra ungdommen. Denne åndsretning trenger stadig mere inn i de religiøse rekker med sitt lettsinn og tomme prat. Man slår av på sannheten for å beholde de unge i sine kristelige foreninger, og det hele synker stadig. Men om man ved underholdning og hyggelig samvær klarer å beholde ungdommen i sine foreninger en viss tid, så vinner man ingen for Kristus ved å slå av på sannheten. Det er også bare helhjertet liv og forkynnelse som i lengden kan tilfredsstille de unge. Den unge Daniel gav ikke det aller minste efter for hverken konge eller folk, men satte Guds lov over alle ting. Han måtte lide for sin tro; men han hadde Guds velsignelse med sig og vant tilslutt alles hjerter. Hadde han gitt efter på prøvens dag for å stå på god fot med dem, så hadde han ikke vunnet dem, men heller blitt til spott og skam. Derfor er et helhjertet liv i renhet og gudsfrykt det eneste som lønner sig i lengden.