Samme dyre tro

Samme dyre tro.

Hele vår eksistens som Guds barn er bygget på vår tro. Og som Skriften sier: Den rettferdige, ved tro skal han leve, så skjønner vi at troen er under stadig utvikling når det er rett fatt.

Hos alle har troen sin begynnelse, fortsettelse og fullendelse. Vanskeligheten ligger i ikke å gå trett, men ta imot troen hele livet ut.

Vi trenger derfor hjertets oplyste øine, så vi kan forstå hvilket håp det er han har kalt oss til, og hvor rik på herlighet hans arv er blandt de hellige, og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror. Efs. 1, 18—19. Det er verdien av denne dyre tro som må gå op for oss.

Det var den tro Jesus hadde da han bar sig selv frem som et offer for Gud. Det var den samme tro apostlene og de andre hadde som fullendte sitt liv i helliggjørelse, og mange led martyrdøden.

Det er den samme tro Gud har gitt oss, og som har ført oss til samme velsignede liv: Korsfestet efter kjødet, men levende for Gud i Kristus Jesus.

Denne dyre tro gir et dyrebart og verdifullt liv, som igjen gir forkynnelsen av samme dyre tro. Det er troens ord vi forkynner.

Men mange snubler i sin vantro og vil ikke ta imot troen, den som skulde oplate deres øine, så de kunde vende sig fra mørke til lys og fra Satans makt og til Gud, forat de kunde få syndenes forlatelse og arvelodd blandt dem som er helliget ved troen på Jesus. Ap. gj. 26, 18.

Gud gir ikke karrig! Men han gir rettferdig. Han vil at alle skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Derfor gir han gjerne denne dyre tro til alle som vil ta imot den.

Men menneskene er karrige. Deres tanke er å slippe billig. Og de aller fleste kristne har fått en billig tro. Ikke fordi Gud vilde det så, men de hadde ikke rum i hjertet til annet. De sukker under syndens byrde, dog ikke så meget over sin egen synd som andres. Men de vil ikke ta imot den tro som gjør ende på synden, og de ser ikke at Satan har tak i dem der de ligger under for synd. De lar sig føre ut i mørke og velger å slippe billig. De er dertil satt, sier ap. Peter.

Men det var ikke til dem han adresserte brevet, men til dem som hadde samme dyre tro ved vår Gud og frelser, Jesu Kristi rettferdighet. Han visste at de var under Åndens arbeide og troens utvikling, og at det lønnet sig å skrive til dem med formaning.