Frukt

Frukt.

Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig. Matt. 3, 8.

Det er ikke nok å si at nu er jeg omvendt; men det må følge med gjerninger som beviser at munnen taler sannhet og som Gud godkjenner. Ellers blir vi før eller senere omhugget og kastet på ilden.

Allerede i den gamle pakt var det den forståelse hos de gudfryktige at livet måtte ikke være uten frukt. Og det måtte være gode frukter, verdig det lys og den forståelse de hadde fremfor hedningene. Gjennem profetenes forkynnelse var det skapt jordbunn i de opriktiges hjerter, som var mottagelig for den livets sæd Jesus sådde ut; men fariseere og skriftlærde stod ham imot. Apostlene fortsatte i Jesu spor. Paulus sier i Titus 3, 14: Også våre må lære å gjøre gode gjerninger, alt efter som det er trang til, forat de ikke skal være uten frukt. Vi ser av dette ord at er vi uten gjerninger, så er vi også uten frukt.

Slik lyder også Guds tjeneres formaning idag for å oplate alle opriktiges ører. Men det er et møiefullt arbeide, for menneskene vil heller ha frukt enn å yde frukt selv. Jødene vilde gjerne ha Abraham til far; men å gjøre sin far Abrahams gjerninger, det var det få som ønsket. Det er den samme åndsretning som gjør sig gjeldende idag når en som er omvendt, ikke med iver og lyst går inn for å gjøre gjerninger som er omvendelsen verdig. Nu er tiden da det graves og stelles forat treet skal bære gode frukter. Nu er modningstiden. Forspiller vi den, så forblir vi uten frukt. Vi kan nok være med og ha alt det ytre i orden, men vårt livs frukt er ikke til spise, og bladene blir ikke til lægedom for folket.

Kjærlighet, glede og fred er fine og kostelige frukter, som er følgen av å finne sitt liv og miste det; men den som elsker sitt liv, vil miste det når livets frukter går i Guds vredes vinperse. Vårt selvliv kan ikke bære frukter som er omvendelsen verdig. Våre beste gjerninger er fulle av selvlivets blod og derfor forbannet. Men den som ved korset holder selvlivet dødt, får sin frukt til helliggjørelse og til utgang et evig liv. Rom. 6, 22.