Født ved sannhets ord

Født ved sannhets ord.

Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger. Jak. 1, 18.

Sannheten er støtende, og få tåler å høre den. Paulus sier: Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten. Gal. 4, 16. Vi kan da forstå at det er ikke liketil å føde noen ved sannhets ord. Da Jesus sa til de jøder som var kommet til tro på ham, at de skulde erkjenne sannheten så de kunde bli frigjort, og han forklarte dem at den som gjorde synd, var syndens trell, da blev de hans fiender. De var kommet til tro på ham, og det så så gildt ut; men når de skulde fødes ved sannhets ord, da blev de isteden hans fiender.

Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver. Jesus sa atter: Jeg er døren til fårene; den som går inn gjennem mig, han blir frelst. Joh. 10, 1—7 og 9.

Når en forkynner Guds ord, åpner en døren for menneskene inn til fårestien. Hvis da den som forkynner Ordet, ligger under for synd, det kan være storaktighet, pengekjærhet, fråtseri, forfengelighet o.s.v. da forstår vi han ikke kan si sannheten om tingene, den som skulde frigjøre sjelene. Da støter han jo heller ikke menneskene vekk ved sannheten om de ting. Tvert i mot blir døren vid, og mange strømmer inn gjennem den. Han får stor vekkelse. Slike blir ikke født ved sannhets ord, og de blir heller ikke virkelig fri fra synden. Slike har heller ikke gått igjennem døren, som er Jesus, han som sa: Ingen kan være min disippel uten han opgir alt det han eier, Luk. 4, 33, og: Jeg er veien, sannheten og livet. Der kommer vi til den trange port, og få går inn gjennem den. Det skal troskap til av en forkynner for å føde menneskene ved sannhets ord. Men den som klyver over andre steder, han er en tyv og en røver. Mange vil gjerne inn i fårestien, men de vil ikke opgi verden. De forsøker å røve til sig livet i Gud uten å opgi synden. Kristenlivet blir for slike en ørkenvandring, og efter vekkelsen blir det meget frafall. Tyvene må ut igjen.

Jesus sier: Hvor gjerne jeg vilde samle eder som en høne samler kyllingene under sine vinger, men I vilde ikke. — Jesus hadde ingen vanskelighet med å samle folk. Han samlet tusener når han gav dem mat og helbred, men når han skulde ha dem under sine vinger, da vilde de ikke. For det gikk ikke an å være under hans vinger uten å opgi synden. De kunde ikke sitte under hans vinger og trette om hvem som var den største, eller om arven. De kunde heller ikke være der og søke ære av mennesker, eller sette sin lit til sitt gods. Da de skulde opgi alt dette, vilde de ikke. Døren blev for trang; men hadde de gått inn gjennem den, da hadde de fått liv, ja, overflod.

Det er alle disse tyvene og røverne som skaper alt spetaklet i fårestien. Derfor må vi stå som vektere på muren, så ingen slipper inn uten gjennem døren. Det blir få som blir frelst, det får så være. Men det er et velsignet samfund blandt dem. En behøver ikke å ty til underholdning for kjødet for å holde dem i live. Nei, sannhets ord er deres føde, og de har liv i overflod. De er en førstegrøde av Guds skapning.