Fristelse - salighet

Fristelse — Salighet.

Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham. Jak. 1, 12.

Det er ingen som av hjertet er salig uten de som holder ut i fristelse. En kan forsøke å se lykkelig ut, en kan juble og prise Gud, men en vil kjenne i sitt hjerte at det ikke er den rette klang, men noe tomt og hult ved det hele dersom en gir efter i fristelse. Salighet er nemlig en Guds belønning i hjertedypet til de som holder ut i fristelse, til de rene av hjertet, til de som hungrer og tørster efter rettferdighet, o. s. v.

Salighet og et rent hjerte hører sammen. Dersom vi har det sinnelag at vi vil holde ut i fristelse, så er vår salighet garantert under alle livets forhold ifølge 1. Kor. 10, 13. Der står det så velsignet og trøstefullt: «Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre fristelsen og dens utgang så I kan tåle den.»

For dette skriftsted må alle undskyldninger fare. Må disse ord tende en håpets og frimodighetens glød i våre hjerter for de kommende dager, hvor vanskelige de enn måtte bli. Gud som er trofast og som har kalt oss, skal selv våke over at enhver fristelse og vanskelighet ikke skal bli for stor for oss. Vi skal kunne holde ut i fristelsen og bestå vår prøve, og dermed bevare saligheten under alt det som møter oss.

Ingen har til det ytterste vært tro som Kristus i livets fristelser og prøver, og han var salvet med gledens olje fremfor sine medbrødre midt i kamp og lidelser; og derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet. Hebr. 2, 18. Denne hjelp kan vi alltid gjøre regning med, og vi kan være forvisset om at den skal strekke til bare vi vil motta den.

Vi må aldri tro at Gud høitidelig plasserer livsens krone på slike som under gudfryktighetens skinn har snodd sig gjennem livet med fusk og fanteri. Nei, livsens krone er utlovt til dem som elsker Gud så høit at de for enhver pris vil gjøre Guds vilje fremfor sin egen vilje. Uten kjærlighet som den guddommelige drivkraft er det umulig å holde ut. Men kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt. 1. Kor. 13, 7.

Det blir sikkert ekstra høitid i himmelen når denne seirende og hellige skare skal stilles frem for tronen og motta livsens krone. I denne utvalgte og hellige forsamling står Jesus som den ypperste. Han har seiret i alt! På hans hode er det mange kroner, og han heter Trofast og Sanndru. Åp. 19, 11—12. Han skammer sig ikke for å kalle denne trofaste helteskare for sine brødre. De har uten svik fulgt ham i fornedrelsen, og de får nu dele herligheten sammen med ham. De er et verk av hans hender og vil være hans pryd og ære gjennem evigheters evigheter. Midt i denne forsamling vil han synge en lovsang og si: «Se, her er jeg og de barn du har gitt mig.» Hebr. 2, 10—13.