Navn av å leve!

Navn av å leve!

Skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de syv Guds ånder og de syv stjerner: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, og du er død. Åp. 3, 1—6.

Det er utrolig hvad et menneske kan gjøre for å få sig et navn. Hvad gjerninger denne engelen for menigheten i Sardes gjorde, står det ikke noe om, men han hadde ved sine gjerninger fått navn av å leve.

Om jeg taler med englers tunge, vilde jeg ganske sikkert få navn av å leve, eller jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, eller om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, eller jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, så vilde jeg ved disse ting få navn av å leve. Men Paulus sier at en er intet, om en har alle disse ting og ikke har kjærlighet. 1. Kor. 13, 1—3.

Det står om nogen som forkynte Kristus av avind og for kivs skyld. Fil. 1, 15. Og det er sikkert at det utføres en masse religiøst arbeide av avind. En konkurrerer om hvem som samler flest folk, taler best, er istand til å få flest på kne. En ser jo og i dagsavisene statistikk fra de forskjellige religiøse partier. Ved juletider blir det utført en masse veldedighetsarbeide, og det ropes ut. Det gjelder å få navn av å leve. Men mønstreren på Patmos fant ikke gjerningene fullkomne for sin Gud. Det var ærgjerrigheten som drev og ikke kjærligheten. Pred. 4, 4.

Slik kan det lett opstå konkurranse i en menighet, og lett blandt de fremste. Det står om det annet som var på vei til å dø i Sardes menigheten. Mange blev nok revet med i denne konkurransen. Men det var noen få navne i Sardes som ikke hadde besmittet sine klær. Klærne det er jo gjerningene. Kol. 3, 12 og Åp. 19, 8. De hadde kanskje ikke så meget av disse åpenbare gjerninger som gav dem noe navn, eller de gjorde sine gjerninger skjult og besmittet sig ikke i konkurransen. En ting er sikkert at disse få gjorde: De seiret i fristelsen. Det er ikke mange som snakker høit om sine fristelser, for hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst, og det bruker en gjerne å skjule. Jak. 1, 13. Men Jesus, han kjenner til disse kamper. Han kjenner din trofasthet i det skjulte, da du blev fristet til avind, æresyke, havesyke, lathet, personsanseelse, o.s.v., men du tok dit kors op og fornektet dig selv. Du trådte frem for nådens trone og fikk hjelp. Du blev ubesmittet. Dette var ikke noe du kunde vise frem eller optre for menneskene med, så du kunde få noe navn. Men han som har de syv Guds ånder og de syv stjerner, han skal kjennes ved navnene til disse få for sin Fader og for hans engler. La oss se til å få et navn der.