Utvalgt

Utvalgt.

«Peter, Jesu Kristi apostel — til de utlendinger som er spredt i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, utvalgt efter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og oversprengning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred bli eder mangfoldig tildel!» 1. Pet. 1, 1—3.

Også idag er det noen utvalgte som er spredt omkring i byer og bygder. Herren kjenner dem, og hans øine hviler på dem natt og dag. Ordet utvalgt var kostelig for den gamle pakts folk, og det innebar rike forjettelser.

Dette ord må også stå for oss som med ildskrift hvor vi ferdes. Vi er den nye pakts åndelige Israel. Vi har veldige forjettelser, men også tilsvarende ansvar. Vi kan ikke tenke, tale og handle som mennesker omkring oss. De lever i alt det synlige efter kjødets og tankenes vilje og er av naturen vredens barn; men vi er løftets barn og har det usynlige for øie.

Vi er utvalgt efter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og oversprengning med Jesu Kristi blod. Det er ingen fordømmelse for de utvalgte som lever i troens lydighet. I sin utvikling og vekst i Åndens helliggjørelse blir de alltid oversprengt med Jesu Kristi blod der hvor de gjør legemets gjerninger (ubevisst synd), og nåde og fred blir dem mangfoldig tildel på alle deres veier.

Vi er forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede. Rom. 8, 29. Hele vårt livs interesse må være å skue inn i Kristi sinn og vesen for å få del i det samme liv og herlighet. Om brødre og søstre omkring oss taper ham av syne og synker i sin ånd ned i det materielle, så må ikke vi synke, men ufravendt ha våre øine rettet mot ham. Under alle slags forhold og i blandt alle slags mennesker må vi holde det klart for vårt indre blikk at vi blev utvalgt før verdens grunnvoll blev lagt, forat vi skulde være hellige og ulastelige for hans åsyn. Ef. 1, 4.

Paulus var Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet som hører til gudsfrykt. Tit. 1, 1. De utvalgte har et åpent øre for sannhetens røst, og gleder sig under møter og samtaler ved den sannhet som hører til gudsfrykt. All annen overfladisk forkynnelse interesserer dem ikke.

«Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys.» 1. Pet. 2, 9.

Det er de utvalgtes livsopgave å forkynne Kristi dyder i liv og lære, og la det underfulle lys skinne for menneskene. Men om de lik sin mester blir forkastet av mennesker i denne sin ophøiede tjeneste, så er de utvalgt og kostelig for Gud.

Er vi blitt vår utvelgelse bevisst, så vil lovsangen aldri forstumme i vårt hjerte, og intet offer blir for stort å bringe. — Det er de kalte og utvalgte og trofaste som sammen med Lammet skal være overvinnere i den siste tid. Åp. 17, 14. Det er de mest verdifulle mennesker på jorden. De er født ved sannhets ord til å være en førstegrøde av Guds skapninger. Jak. 1, 18. De går seirende igjennem lutringsilden og elsker Guds ild for dens rensende og lutrende gjerning. Det er de som skal stå på glasshavet som er blandet med ild, med Guds harper i hånd og med gullkroner på hodet og synge lovsanger til ære for Gud og Lammet, mens Guds vredes syv skåler blir tømt ut på jorden. Åp. 15, 1—4 og 4, 4. — Men allerede nu er vi i vår ånd kommet op på dette velsignede glasshav, hvor alle bølger er lagt til hvile, og som ikke kastes hit og dit av tidenes vind og vær. Der kan vi stå med Guds harpe i vår hånd og være fylt av takknemlighet og lovprisning, mens folkehavet kastes hit og dit i vilt oprør.

Salig hver den som i sin ånd kommer sig ut fra dette urolige folkehav og op på det krystallklare, hvilens hav, hvor Gud og Lammet har sin trone. Foran tronen brenner de syv ildfakler som er de syv Guds ånder, og bare de som elsker Guds ransakende ild, kan bo der og bli gjennemtrengt av disse ånder. Det er disse som skal være konger og prester til evig tid.