Menneskets ånd og den Allmektiges åndepust

Menneskets ånd og den Allmektiges åndepust.

Når det tales om et hellig liv, gjengjelde ondt med godt, være saktmodig i all sin ferd o.s.v., sier menneskene oftest: «Dette kan vi ikke gjøre i egen kraft.» Egentlig er dette en undskyldning fordi de kjenner at de ikke lever slik selv, og skyver i bunn og grunn, uten at de kanskje selv er klar over det, skylden over på Gud. De citerer dette skriftsted: «Ved min Ånd skal det skje, sier Herren.» Men når det så ikke skjer noen forandring, er det da Guds skyld, eller er det menneskets?

Nei, saken er nok den at det ikke bare avhenger av Gud. Menneskets egen ånd må virke sammen med den Hellige Ånd. Gud kan intet gjøre uten menneskets medvirken. Det fremgår tydelig av Job 32, 8, hvor det står: «Dog det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.» «Min far arbeider inntil nu, og jeg arbeider,» sier Jesus. Er det slik når det gjelder forstand, er det selvfølgelig slik når det gjelder alle andre dyder også. En kan med andre ord si at det er min egen menneskeånd og Guds Ånd som gjør mig kjærlig, ydmyk, vis, saktmodig o.s.v. Gud gjør ikke forskjell på folk, så den forskjell som er, ligger i menneskets egen ånd. Det heter om Daniel at han utmerket sig fremfor riksrådene og satrapene fordi det var en ypperlig ånd (gml. overs.) i ham. Daniel 6, 4.

En må vokte sig for passivitet, for Guds Ånd er en virksom ånd, og han kan ikke ta bo i et uvirksomt menneske. Alle ting beror på arbeide, på iver. «Arbeid ikke bare i mitt nærvær, men nu så meget mere i mitt fravær på eders frelse med frykt og beven.» Denne appell er vel ingen i tvil om er rettet til menneskets ånd. Hvem skulde den ellers være rettet til? Men for så å minne om at vi er lovt Guds kraftige støtte, fortsetter Paulus: «For Gud er den som virker i eder både å ville og utrette efter sitt velbehag.» Uten denne hjelp vilde det vært umulig, men omvendt uten menneskets medvirken vilde heller intet kunde utrettes. Atter står det i Hebr. 4: «La oss gjøre oss umak for å komme inn til hin hvile.» Igjen en alvorlig formaning rettet til menneskets ånd om å legge sig i selen.

Gud gjør nok sitt. Det behøver vi ikke bekymre oss for, bare vi gjør vårt. Ja det er rett og slett en betingelse vi fra vår side må opfylle først før Gud vil virke, og før han har lovt å virke. Det sier med all tydelighet dette ord: Hold eder nær til Herren — så vil han holde sig nær til eder.