Han kan alt!
«Da svarte Job Herren og sa: Jeg vet at du kan alt, og at ingen tanke er umulig å utføre for dig.» Job 42, 1—2.
Dette var Jobs troverdige vidnesbyrd ved avslutningen av sine store prøvelser. En slik visshet gir en velsignet hvile og fred under alle livets omskiftelser. Det er denne mektige Gud som har kalt og utvalgt oss fra før verdens grunnvold blev lagt, til å bli likedannet med hans Sønns billede. Rom. 8, 29 og Ef. 1, 4.
Det er han som sier til oss: «Frykt ikke, for jeg er med dig! Se dig ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker dig og hjelper dig og holder dig oppe med min rettferds høire hånd.» Es. 41, 10. «Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer sig over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg dig. Se i begge mine hender har jeg tegnet dig, dine murer står alltid for mig.» Es. 49, 15—16.
Guds kjærlighet til oss overgår alt hvad vi kan fatte og forstå. Til minste detalj er vi innesluttet i denne hans veldige kjærlighet og omsorg. Hans øine hviler alltid på oss, og vi er ikke glemt et sekund. Han vil kraftig støtte og hjelpe oss, og holde oss oppe med sin rettferds høire hånd i hver eneste fristelse og vanskelighet, så vi ikke skal falle. Dersom vi faller, så har vi forherdet oss overfor hans i kjærlighet utstrakte hjelp. — Vi behøver derfor ikke stå maktesløse og se oss engstelig om i livets kamp, men vi kan gå frem med stor frimodighet i tro og tillid til at han som begynte den gode gjerning i oss, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. Fil. 1, 6.
Våre murer av vanskeligheter står alltid for ham. Han kjenner nøie til alt sammen og er levende interessert i å hjelpe oss seirende igjennem alle ting.
Gud kan alt, og ingen tanke er umulig å utføre for ham! I denne troens fulle visshet levde også Paulus, og han sier med stor frimodighet: «Jeg formår alt i ham som gjør mig sterk.» Fil. 4, 13. I 2. Kor. 2, 14 sier han: «Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted!».
«Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.» 2. Tim. 1, 7. Vi kan derfor løfte vårt hode høit og med frimodighet løpe i den kamp som er oss foresatt.
Sørgelig er det med all denne jammerlige kristendom som en møter alle vegne. De sier at de er Guds barn, men vidner år efter år om at de er så elendige og formår ingenting, og at de må synde daglig; men det formår de. Til å synde må det også kraft, og den mottas av djevelen. «Er vi troløse, så er han trofast», er en kjent strofe blandt slike; men forblir vi troløse, så forblir vi også djevelens barn nettop fordi Gud er trofast og ikke kan bryte sitt ord. Blir det talt om kjærlighet og rettferdighet i praksis, så sier de straks at han er min første kjærlighet, og han er min rettferdighet. Men det hjelper ikke hvad han er, dersom ikke vi blir lik ham i å utføre det gode. All denne sukkende og jammerlige kristendom i vantro og elendighet er av Satan.
Gud attrår med nidkjærhet den ånd han lot bo i oss, og hele hans lengsel er efter å komme til i vårt liv slik at vi kan bli forvandlet efter Kristi billede fra herlighet og til herlighet.
Det er troens evangelium vi må leve og forkynne med kraft så lenge det heter idag.
Lovet være Gud fordi han som kan alt, også vil gi oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, så vi kan leve et liv i seier og velsignelse midt i denne onde og vantro verden.