Frykt ikke!

Frykt ikke!

Denne lille setning står svært mange ganger i Bibelen, både i det gamle og det nye testamente. Grunnen til det er at tilbøieligheten til frykt er stor hos menneskene. Hvem skal ikke frykte? Jo, det står for eks. hos Lukas i 12. Kap. og 32. v.: «Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.» Jeg hørte en gang en i praksis svært verdsligsinnet ung dame vidne om dette. Hun fortalte det stod så og så mange ganger i Bibelen at vi ikke skulde frykte. Men det blir feil å trøste folk med dette ord så lenge de ikke har seier. Det er ikke hvem som helst som kan tilegne sig dette ord, bare de som er av Jesu hjord. Hvem er så det? Jo, Paulus gir et greit svar på det i Gal. 5, 24: «Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.» Det er de som er død fra synden og som lever for rettferdigheten.

Hvem skal vi ikke frykte? Jo, Satan, ondskapens åndehær, samt menneskene. Gud skal vi frykte. Men vår tilbøielighet er å frykte Satan og menneskene istedetfor Gud. Derfor blir det så meget elendighet.

Noen troende som jeg hørte vidne på et møte, sa at de fryktet Satan. Dette er galt. For frykt for Satan åpner vei for ham.

Den onde arbeider på 2 hovedmåter.

1. Ved list å få oss til å synde.

2. Ved å skremme oss, så vi taper troen og blir motløse.

De som har et opriktig sinnelag, klarer som oftest lett å seire over ham når han lokker dem til synd. Mot slike er han da en brølende løve og går på for å skremme dem. Ofte benytter han sig av følelsene, som er bedragerske. Det faller lett i livets vanskeligheter å føle sig åndelig uvel, og da er man mottagelig for frykt, som ledsager tvil, motløshet og forsakthet. Nå har den sjel som har seier over direkte fristelser fra lysterne, latt sig lure og fange av den onde på denne måte. Til dette sier du kanskje at du ikke kan noe for at du frykter. Jo, det er nettop hvad du kan. Du trenger ikke å frykte lenger. Løven av Juda, Jesus Kristus, har seiret og knust hans hode. Det er just derfor det formanes så ofte og inntrengende, i Guds ord: Frykt ikke! Ta disse to ord inn i ditt hjerte og hold dem fast der. Slipp dem ikke, hvor vanskelighetene enn tårner sig op. Det er ikke nødvendig å være redd for utfallet av livets prøvelser lenger. Det er gitt i Guds ord. Det er veldig troestyrkende og velsignet å se hvad Paulus skriver om dette i Rom. 8. fra v. 35: «Hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd? som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår.

Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.

For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller noen makt, hverken høide eller dybde, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»

Det var full visshet om utfallet. Der fantes ikke tvil. Følelsene reagerte vel sterkt i alle disse forhold som Paulus regnet op her. Men det var lenge siden Paulus hadde sluttet å gå efter følelser. Han gikk frem i tro, og da er man alltid trygg. Guds ord sier vi skal vinne mer enn seier i alt dette. Da er det jo ikke noe å frykte for hvorledes det skal gå når prøvelsene kommer. Guds ord, som står fast evindelig, lover full seier, og tror man ikke det, så gjør man jo Gud til en løgner.

Frykt er ikke i kjærligheten, står det en annen plass i Skriften. Nei, kjærligheten tror jo alt, også dette ord, så det blir ikke rum for frykt i hjertet. Å, hvor trygg den er som elsker Gud. Ja, han er trygg som ungløven. Gud er med oss når vi vandrer i kjærlighet, og hvem kan da være imot oss? La oss alle som er blitt av Jesu lille hjord, slutte å frykte. Vi er trygge, selv i dødens dal. La oss derimot jage efter kjærligheten. I den er vi efter Pauli ord for evig beseglet.