Fredsfyrsten

Fredsfyrsten.

Jesus kalles Fredsfyrsten. Han er ikke bare fyrste i fred, men han er hersker over all fredsforstyrrelse. Englenes sang julenatten: Fred på jorden —, var en profetisk sang om hans store gjerning som forestod. Han, Menneskesønnen, skulde ved sitt liv skape en fred som ingen hadde kjent, men nu i Kristus skulde bli tilgjengelig for alle ved troen. Derfor kunde Jesus si: Fred efterlater jeg eder, min fred gir jeg eder. Joh. 14, 27. Den fred han taler om her, er den fred som han har vunnet ved sitt liv. Men i Matt. 10, 34 gir han en anvisning på hvorledes vi skal komme til den fred han efterlot oss: I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd. Det blev altså bruken av sverdet som skulde gi oss hans fred. Jesus var en krigsmann. Ikke mot mennesker, men mot fredsforstyrreren og alle hans medhjelpere. Hvad var det som hadde gjort loven maktesløs overfor menneskene? Det var kjødet! Hvad måtte så Jesus? Han måtte komme i kjød og der angripe og beseire synden i kjødet. Rom. 8, 3. Han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved sig selv kunde skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet. Efes. 2, 14—16.

Her ser vi det storverk Jesus gjorde. På grunn av synden i kjødet var hvert menneske i Satans makt.

Her måtte det krig til, og det var det Jesus gikk inn for og fullbragte til Guds ære. Det kunde ikke bli noen fredsslutning her; nei, her måtte sverdet brukes, og Satans makt knuses; det var den eneste vei ut av uføre. Dette gjorde Jesus, så han kunde si: Denne verdens fyrste kommer, og han har intet i mig, Joh. 14, 30. Han avvebnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste sig som seierherre over dem på korset. Kol. 2, 15.

Sålenge et menneske elsker synd i noen form, kan han ikke være Jesu disippel. Han kan jo ikke kjempe på to fronter samtidig. Ingen kan forsvare både sine lyster og sin kristentro. Ingen kan tjene to herrer, for o.s.v. Matt. 6, 24.

Nr. 118 i «Herrens veie» begynner så: «Se salig er den fredens mann, som ikke urett tåle kan; men hånd i hånd med fredens Gud, han synden driver ut. For Åndens sans er liv og fred, og freden sverdet vil oss gi.» —

Den mann som kan tåle urett, er ingen fredens mann. Han har heller ikke tatt imot sverdet av Kristus, så han kan begynne å skille det onde fra det gode. Det er ikke så vanskelig å velge rett, når sverdet, som er Guds ord, har skilt det gode fra det onde. Men det er denne bruk av sverdet som de fleste ikke kommer til, og de får da heller ikke smake Kristi fred. Men alle som er gått inn for denne velsignede krig, får smake en evig fred som ingen ytre forhold kan ta fra dem.