Det skjulte og det åpenbare

Det skjulte og det åpenbare.

Nogen menneskers synder er åpenbare og går forut for dem til dom; men hos andre følger de efter. Likeså er og de gode gjerninger åpenbare, og de som det ikke er således med, kan dog ikke skjules. 1. Tim. 5, 24—25.

De mennesker hvis synder er åpenbare, kan man lett se, og de vokter man sig for. De er åpenbare med det. Man kan ikke betro dem noget, for man vet at de sladrer, det har man både sett og hørt. Man kan ikke gi dem stor plass, for man vet at de er ærgjerrige, det er åpenbart for alle. Når de blir ergerlige, så buser de ut med det. De kan likesom ikke skjule sine synder.

Men så er det de andre mennesker hvis synder er skjulte. De ser så fromme ut og kan tilsynelatende bevare fatningen, så man ikke kan øine noget av det som rører sig i dem. Deres skjulte misundelse, hovmod, storhet, havesyke, fornærmelse o. s. v. greier de å holde for sig selv. Men det følger efter hos dem, og man blir forbauset over at slike fromme mennesker virkelig kan gjøre dette og hint, ja at de til og med kan falle fra.

Paulus formaner i vers 22: Vær ikke snar til å legge henderne på nogen; gjør dig ikke delaktig i fremmede synder; hold dig selv ren. Det lå nok nær til for Timoteus å legge henderne på slike som så fromme ut. Han kunde nok sikkert ha større håp for dem. Da Isai og hans sønner kom, tenkte Samuel da han fikk se Eliab: Visselig står her for Herren hans salvede. Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende og på hans høie vekst! For jeg har forkastet ham; jeg ser ikke på hvad mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men Herren ser på hjertet. Sauls synd kunde ikke holdes skjult. Det så utmerket ut med ham i førstningen; men vi vet at hans synder fulgte efter hos ham. Han holdt kjød for sin arm, og hans hjerte vek fra Herren.

De gode gjerninger er også åpenbare, og de som er skjulte, kan dog ikke skjules i lengden. Jeg vet f. eks. at broder N. N. er rettferdig og at han gjør mange gode gjerninger. Det er ikke skjulte gjerninger han gjør, kan det sies i en rund sum. Han tjener i det åpenbare med det pund eller de pund som Gud har gitt ham, og det blir til velsignelse for ham selv og de som blir utsatt for hans tjeneste. Hans gode hjertelag og velvillige tjeneste ligger op i dagen for alle, kan vi si. I Ap. gj. 10, 1—2 står det f. eks. om Kornelius at han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus og gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud, og i vers 22 står det bl. a. at han hadde godt vidnesbyrd av hele jødenes folk. Slik var det ikke med enken som gav sine 2 skjerver, som er én øre, i tempelkisten. Mark. 12, 41—44. Det var nok ikke mange, hvis det i det hele tatt var nogen uten Jesus, som visste om hennes almisse. Men hun gjorde sin gjerning for Gud, og Jesus gav henne vidnesbyrd. De la alle av sin overflod, sa han; men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livs ophold. Det kunde ikke holdes skjult. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Matt. 5, 14. Slik er det mange idag også som har skjulte tjenester, som altså ikke er åpenbare for alle; men som heller ikke kan skjules i lengden. Og der er mange som har åpenbare tjenester som ikke skal skjules.