Rettferdiggjort fra synden

Rettferdiggjort fra synden.

For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Rom. 6, 7.

Den som er død, synder ikke. Han er rettferdiggjort fra synden. Han er ustraffelig for loven, fordi han ikke er lovovertreder. Han hverken lyver eller stjeler. Han er uangripelig for alle lovens bud.

Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham. Rom. 6, 8.

Vi må tro oss død med Kristus. Dermed har synden ikke noen makt over oss. For sin død døde Jesus for synden. Tro nu at du er død med ham, så vil du også leve med ham, som er opreist til vår rettferdiggjørelse. Sitt liv lever Kristus for Gud. Det er dette liv som er vårt liv — Kristus vårt liv.

Her fremkommer det eneste som gjelder i tid og evighet, nemlig en ny skapning. En skapning levendegjort av den annen Adam, som er blitt til en levendegjørende ånd. Denne levendegjørende ånd er ikke iklædt noget annet legeme enn vårt jordiske legeme. Derfor må vi fremstille vårt jordiske legeme som et Gud velbehagelig offer. Dette er vår åndelige gudsdyrkelse. I dette hans jordiske legeme uttas ofrene. Jesus sier: Til slaktoffer og matoffer hadde du ikke lyst. Et legeme laget du for mig: Se jeg kommer for å gjøre, Gud, din vilje.

I den gamle pakt blev kveget slaktet. Det er slaktofferet. Når så det slaktede kveg skulde etes, så blev det til et matoffer. Også for oss er vårt påskelam slaktet, Kristus. Den side av saken er klar og utført fra Guds side. Men nu står det igjen for oss å ete hans kjød og drikke hans blod, det som Jesus selv sier at det er sannelig mat og sannelig drikke. Hvad vil så det si fra vår side? Jo, når vi står synden imot like til blodet, da vandrer vi i lyset, og Jesu, hans sønns blod renser fra all synd. Det kjød som sannelig er mat, er det slaktede lams kjød, hvorfra synden er utdrevet ved et liv efter Guds vilje; for det var for å gjøre Guds vilje at Jesus Kristus blev åpenbart i kjød. Da blir det sant for oss som det var sant for Jesus: Min mat er å gjøre min Faders vilje. Men heri ligger lidelsessamfundet med Kristus, og det blir sant som står skrevet: Tiden er der at dommen skal begynne med Guds hus, med oss; men begynner det med oss, hvad blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium? Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen? 1. Pet. 4, 17—18.

Dette er en vandring på den nye og levende vei gjennem forhenget, hans kjød. Det er lysets vei, dommens vei. På denne vei er det vanskelig endog for den rettferdige å bli frelst ut fra den indre synds makt, og hvordan skal da synderen og den ugudelige som enda ikke har begynt på veien, kunne tenke sig å nå frem på denne smale sti.

Dette er dødens vei her nedentil for å nå op til rettferdigheten på opstandelsens grunn; for Kristus er opreist til vår rettferdiggjørelse. Og er vi døde med ham fra synden, så skal vi leve med ham i opstandelsen. Her blir det sant som skrevet står: Vi som lever, hengis stedse til døden for Jesu skyld, forat hans liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød. Her fremkommer templets mål — tempel for den nye skapning — det som engelen skulde måle med gullrør. Dette er høidemålet for vår vekst i Kristus. Men det var ikke bare høiden som skulde måles, men også dybden, hvor langt vi gikk ned. Derfor heter det: Engelen skulde med sitt gullrør måle alteret og de som tilbad der. Johs. Åp. 11, 1.

Disse mange sjeler som har det på den måte, tilhører brudeskaren, eller staden, som kom ned fra himmelen. Derfor heter det at engelen med sitt gullrør skulde måle staden. Og han som talte med mig, hadde et gullrør forat han skulde måle staden og dens porter og dens mur. Og staden ligger i en firkant, og dens lengde er så stor som bredden. Og han målte staden med røret: tolv tusen stadier; lengden og bredden og høiden på den er like. Åp. 21, 15—16.

Det er denne stad med de faste grunnvoller som Gud er byggmester og forarbeider til, som Abraham ventet på, da han som fremmed og utlending bodde i telter i det forjettede land. Det er denne stad all skapningen venter på når den sukker i smerte efter Guds barns forløsning, forat den også selv skal kunne nå frem til Guds herlighets frihet.