Åndelig troskap

Åndelig troskap.

Jesus hadde bundet sig til troskap mot sin far. Denne troskap brøt han ikke. I Johs. evg. sier han på mange steder at han talte ikke av sig selv, men det som Faderen gav ham å tale. Det er veldig å legge merke til hvor absolutt tro han var. Han hadde vel evner og krefter så han kunde ha gjort og sagt store ting «av sig selv»; men han var kommet, ikke for å gjøre sin, men Faderens vilje. Den var hans mat. Han visste at han gjorde Gud imot ved å tale og gjøre annet enn det Gud gav ham å tale og gjøre. Og alltid var han lydig, alltid hørte han efter Faderens røst.

Denne troskap griper mig sterkt. Denne attrår jeg å bli mer og mer delaktig i. At det kan bli slutt med å gjøre den Hellig Ånd sorg, ved å tale og gjøre «av mig selv».

Men tale det som «hviskes i øret». Matt. 10, 27. Jeg kjenner det blir en veldig sorg i mitt indre når jeg har været utro der. Må troskapen mot «røsten» bli den rådende i vårt liv. Alt annet er tomhet og frugtløshet. La oss gi akt på Jesu enestående og absolutte troskap. For et velsignet forbillede! Må vi vandre i hans spor. Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menigheten.