Drevet av Ånden

Drevet av Ånden.

Jeg må love og takke og prise Gud for bededagsstevnet, og for at Gud har forunt mig usle, elendige menneske noget så stort som å sitte midt i hans menighet og høre og forstå, og at gjøre efter hans veldige Ord. Han fører oss til frelse fra alle ting, efter som Ånden vidner i oss. Det er tid til å kaste vekk alt, kone, barn, slekt og venn, ære, penger, o. s. v., og det kommer tid til å samle inn igjen, forat en skal bli løst fra alle ting på alle måter. En kommer inn i Kristi frihet til både det ene og det andre, da er en virkelig fri. Da kan en også tåle alt som hender, og kan ha tålmodighet og langmodighet med alle, da en vet at frelsen er individuell.

Ånden driver hvor den vil, som vinden, en vet ikke hvorfra den kommer eller hvortil den går. Måtte vi alltid følge Åndens røst innen i oss, da er det helt umulig å undgå frelse. Hele dagen, hver tid og stund, er full av frelse; alt har sitt valg — dette eller hint? Det tyngste eller det trangeste er den rette vei. Den fører direkte til Gud og virker dragende på andre. Det er alltid et dragsug efter noget som er i fart. Det er en lov. Så stor som min iver og hørsomhet er, så stort er dragsuget. Så meget som jeg trekkes til Gud, så meget trekker jeg andre til Gud.

Ja, kunde vi bare prise Gud for hans veldige nåde mot oss.