Hvor er du?

Hvor er du?

Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du? 1. Mos. 3, 9.

Gud fant ikke Adam der han ventet å finne ham og måtte rope: Hvor er du?

Men hvordan er det med oss? Finner Gud oss alltid der han vil ha oss? eller må han stadig lete og rope: Hvor er du?

Vi har lovet å tjene Kristus, elske og adlyde ham i alle ting. Vi inngikk en god samvittighetspakt med ham ved dåpen om at fra nu av er det slutt med vår gamle, selviske ferd. Nu er det Kristus som skal bestemme over vårt liv. Hvad han vil ha utført, vil vi utføre; for fra nu av hører vi oss ikke lenger selv til. Vi er døpt til hans død — død fra å leve oss selv til behag.

Ja, slik er dåpspakten om den skal ha gyldighet inn for Gud. Det kreves et slikt løfte av oss om vi skal bli en Jesu disippel, og fra dette øieblikk treder også Kristi løfte om all hjelp og støtte til oss i kraft. — Fra Kristi side er det fullt alvor, og han krever også alvor i handling av oss. Fra nu av venter han å finne oss tro i vårt løfte.

Men dessverre er det så få han finner trofast på sin plass. Han må lete og rope: Hvor er du? — Hvor uhyggelig er det ikke for en arbeidsgiver som straks skal ha utført viktig arbeide, ikke å finne sine arbeidere på plass! Men er det viktig å være på plass i sitt jordiske arbeide, så er det langt mere viktig å være på plass der hvor Kristus venter å finne oss. Alt hans arbeide er av evighetsbetydning. Vi er hans hender og føtter, ja hans legeme. Skal Kristus se til de fattige, syke, enker og farløse i deres trengsel, så ser han dem ved oss, og det Kristus vil ha sagt menneskene, det sier han ved oss. Men alt som skal sies og gjøres, må utføre i rette tid og på rette sted.

Men hvor skamfulle må vi ikke bli om vi hører hans rop: Hvor er du? og han finner oss optatt med å dyrke oss selv? Vi som i vidners nærvær høitidelig har lovet ikke å leve oss selv til behag! — Det er ennu redning for oss om vi skammer oss grundig og ber om tilgivelse, for så å komme på rette plass. Men om vi ikke akter på hans rop, vil det gå oss ille, og hans rop efter oss vil kanskje for evig ophøre.

Markene er hvite til høsten og arbeiderne er få! Hvor er du ungdom? Fordyp dig ikke i «gode» bøker, men i Herrens ord! Har Kristus velsignet og utrustet dig med nådegaver, så har han også bruk for dig i sin høst til sjeles frelse.

Må vi våkne op for alvor og til enhver tid, hvor vi ferdes, vareta Kristi interesser. Må han finne oss tro når han kommer, brennende i Ånden, alltid rede til all god gjerning.