Den nye sangen

Den nye sangen.

Og jeg så, og se, Lammet stod på Sions berg, og med det hundre og fire og firti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. Åp. 14, 1.

Sions berg er den levende Guds stad — et åndelig berg og en åndelig stad. Den ligger innenfor forhenget, og veien dithen er smal og porten trang. I denne stad bor englenes mange tusener, Gud, alles dommer, midleren for en ny pakt, Jesus Kristus, og de fullendte, rettferdiges ånder.

På dette Sions berg så Johannes Lammet og de hundre og fire og firti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn på sine panner. D. v. s. de hadde i sitt jordelivs dager holdt Jesu bud, så Faderen og Sønnen hadde tatt bolig i dem. Derfor hadde de fått Faderens og Sønnens innsegl på sine panner, og dette æressegl skal de få beholde i all evighet.

Og jeg hørte en røst fra himmelen som lyden av mange vann og som lyden av en sterk torden, og røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper.

Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunde lære sangen uten de hundre og fire og firti tusen, de som er kjøpt fra jorden. V. 2—3.

Dette er Lammets og brudeskarens hyldestsang for Gud på hans trone, for de fire livsvesener og de eldste. Sangen lød som mange vannes lyd og som lyden av sterk torden. Dette beviser at den skare som her sang, hadde vært utsatt for det som er skrevet i Åp. 4, 5, hvor det heter: Og fra tronen går det ut lyn og røster og tordener, og foran tronen brenner syv ildfakler, som er de syv Guds ånder. — Dette var Guds vrede over synden, og de hundre og fire og firti tusen hadde dømt sig i dette lyn og torden, og de var blitt oplyst av de syv ildfakler, som er de syv Guds ånder. Derfor kunde de nu efter endt ildprøve og efter å være oplært av de syv Guds ånder, stå for Guds trone med Lammet ved sin side og synge den aller herligste sang som nogensinne er blitt sunget.

Disse er de som ikke har gjort sig urene med kvinner; for de er som jomfruer. Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet. V. 4.

De var som jomfruer for sin brudgom. De hadde alltid latt sig lede av den HelligÅnd. De følger Lammet hvor det går, gjennem allehånde lidelser og trengsler inn i herligheten. Når den ugudelige synger, da synger han til sin egen ære, og det høres ynkelig ut for et åndelig øre. Men disse hundre og fire og firti tusen hadde lært å synge Lammets sang. Deres sangorganer og hjerte var renset i Kristi lidelser og død, så de kunde synge til Guds ære og hans pris.

Denne mest vidunderlige sang synges av førstegrøden av frelste, de som er kjøpt fra menneskene. De er nye skapninger, og den sang de synger, fryder Guds hjerte, de fire livsvesener og de eldste. Ingen kan lære denne sang uten de hundre og fire og firti tusen, de i hvis munn der ikke er funnet løgn; for de er uten lyte.

Hvad har vi så å lære av dette? Jo, vi må allerede her i vårt jordeliv følge Lammet hvor det går. Jesus sier: «Hvor jeg går hen, vet I, og veien vet I.» Den går gjennem ilddåpen og åndsdåpen, den går gjennem lydighet inn i helliggjørelse, den går gjennem død og opstandelse, gjennem fornedrelse til herlighet. Holder vi ut alt dette, skal vi herliggjøres med ham og få regjere med ham. Intet rivende dyr kommer inn på denne nye og levende vei innenfor forhenget, som også er en lyddemper, så alle som er utenfor forhenget, ikke kan høre herlighetssangen innenfor.

La oss sette oss stevne med Lammet blandt de hundre og fire og firti tusen på Sions berg, så også vi kan lovprise Gud og Lammet med førstegrødens nye sang.