Følg Jesus

Følge Jesus.

Jesus sa: «Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere.» Matt. 4, 19.

Altså betingelsen for å bli menneskefisker er å følge Jesus. Hvad vil det si, og hvor er veien han gikk? Har ikke Jesus gjort alt, så vi er fri? La oss se på 1. Peter 2, 21. Vi er efter dette kalt til å efterfølge Jesus på hans lidelsesvei, som han efterlot oss til et eksempel, forat vi skal følge efter i hans fotspor.

Hvor er så veien? Den står tydelig og greit anvist i Hebr. 10, 19—20. Inn i helligdommen, gjennem forhenget som er hans kjød, det er veien! Den veien gikk han, forat vi skulde følge efter! Altså — gjennem forhenget som er vårt kjød, og inn i helligdommen. Hvad skjer da? Jo, vi møter kjødet med alle dets lyster og begjæringer, som det står litt om i Gal. 5, 19—21. Den som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike!

Guds ord er skarpt, det er ikke rum for kompromisser, det er enten eller. Det er ett av to, enten Jesu vei gjennem forhenget, mot kjødet, til seier og Åndens frukter, Gal. 5, 22, eller kjødets vei og dets frukter, Gal. 5, 19—21, som ender — —? Jesus eller Barrabas? Ånden eller kjødet?

Veien gjennem kjødet bringer lidelse. Vi får samfund med Jesus i hans lidelser, og lærer som ham lydighet av lidelsen. Når kjødet har fremgang i sitt, da er det glad. Når penger strømmer inn, og alt er fredelig og godt på kjødelig vis, da er alt vel og bra for kjødet. Således også med Ånden; når den har fremgang, da fryder den sig; men nu er det slik at fremgang i Ånden bringer kjødet lidelser, eller rettere sagt, ved lidelser i kjødet blir det fremgang i Ånden.

Altså — den som er i Ånden; er glad midt i lidelsen, byrden er lett, fordi — her blir det fremgang. Er man ikke glad i lidelsen, elsker man altså ikke sannheten, da det jo er lidelsen som betinger at det er rett med en; jo mere lidelse og seier, desto mere Ånd.

Legg merke til at en har ingen glede og frimodighet i sin ånd uten at en går inn i lidelsen og lider ut til døden, da først kommer sabbatens herlige glede og fred over all forstand inn i hjertet. En får erfare hvad det er å være salig.

Glede er et fattig begrep av salighet, det kan umulig beskrives, det kan bare forståes av hver den som har erfaret det. Da blir Ordet og utvelgelsen stadfestet, og intet kan rokke den. Det gamle dør, det som synes Guds lov er trelldom, som selvfølgelig — ifølge sin egen natur — ikke kan holde Guds bud; men det nye som vokser frem, er av Gud, og da selvfølgelig av samme natur. Det er ett med Gud, og har hele sin lyst i hans bud; det er ikke lovtrelldom, men den høieste form for frihet.

Da blir det slik at alt tjener den til beste som elsker Herren, og den som elsker Herren, er den som holder hans bud, altså den som er født på ny.

Alt som hender, tjener da til opbyggelse, det være sig godt eller ondt, det er alt eftersom det trenges til frelse, og eftersom vi er lydige; jo større lydighet jo hurtigere fremgang. Har man en stor eiendom og ikke arbeider med den i 37 år, da vil den unektelig forfalle i en uhyggelig grad, så meget at det både for en selv og for andre ser helt umulig ut å rydde op. Det er veldige stubbmarker og vannsyk jord; men gå på i Guds kraft, og det viser sig at det ene stykke efter det andre blir ryddet til akerland. Mismotet forsvinner efter hvert som en arbeider, og håpet vokser tilsvarende, lovet være Gud og vår Herre Jesus Kristus.