Hebreerbrevet 13. kap.

Brevet til Hebreerne.

V. 9. La eder ikke føre på avveie ved mange forskjellige og fremmede lærdommer! For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har gagnet dem som gav sig av dermed.

Guds Ord er mat; det er ånd og liv. Disse mange forskjellige og fremmede lærdommer fører på avveier. Har vi ikke sett det? Jo, visselig. Guds Ord tar ikke feil. Det ser ut som mat, men det er bare tørr lære, hodekunnskap, som aldri har gagnet nogen. Jesu ord er ånd og liv, og det skaper åndssamfund og livssamfund. Når det står at det er godt at hjertet styrkes ved nåden, så vil det si ved Jesu Kristi åpenbarelser. Men i tørr lære eksisterer hverken nåde eller åpenbarelser — bare villfarelser. Mine får hører min røst, sier Jesus. Men røsten fra de mange forskjellige lærdommer fører bort fra overhyrdens røst hen til røsten fra selvbestaltede leiesvenner og levebrødspredikanter, hvis ord på langt nær ikke er ånd og liv.

Vokt dig for dem!

V. 10. Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av, de som tjener ved teltet.

Å tjene ved teltet er en ytre tjeneste. I den gamle pakt ofret man på dette alter slaktoffer og matoffer til syndsforlatelse. Men nu i den nye pakt blir Kristi fullbragte verk redusert ned til syndsforlatelse — ja bare syndsforlatelse — eller telttjeneste som i den gamle pakt. Og dog er Jesus Veien, Sannheten og Livet. Han skal veilede oss til all sannhet.

Likesom der gis et alter for det ytre, så gis der også et alter for det indre. Syndernes forlatelse er en avtvettelse på legemet med rent vann. For all synd et menneske kan begå, er utenfor legemet. Men vandring i lyset, likesom han er i lyset, gir blodet i det indre vesen anledning til å rense oss fra all synd.

Dette alter har vi rett til å ete av. Og de som bare tjener ved teltet, har ikke rett til å ete av dette alter, fordi fiendskapet (kjødet) setter sig imot en slik tjeneste.

V. 11. For de dyr hvis blod bæres inn i helligdommen ved ypperstepresten til å sone for synd, deres kropper brennes op utenfor leiren.

I den gamle pakt (skyggen) blev blodet av dyret ført inn i helligdommen ved ypperstepresten, mens kroppen blev brent op utenfor leiren.

Likedan i den nye pakt. Kroppen må føres utenfor leiren, ut fra all religiøsitet innen sekter og partier og ut til ham — utenfor leiren — for å lide og dø sammen med Kristus, for å stå synden imot like i til blodet, for å bli likedannet med Sønnens billede. Blodet blir så av vår himmelske yppersteprest ført inn i helligdommen. I blodet er sjelen. Jesus uttømte sin sjel like til døden. Den første Adam blev til en levende sjel, men den annen Adam er blitt til en levendegjørende ånd. Vår ånd skal levendegjøres og vår sjel uttømmes. I sjelen er livet i denne verden. Vi må miste livet for å finne livet. Blodet føres av ypperstepresten inn i helligdommen. Her får vi vår sjel igjen i de dødes opstandelse, når legem, sjel og ånd skal gjenforenes.

Mens vi er her på jorden, er legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. Dette legeme blir nu fremstillet som et Gud velbehagelig offer, som er vår åndelige gudstjeneste.

V. 12. Derfor led også Jesus utenfor porten, for at han ved sitt eget blod kunde hellige folket.

Folket er inne i leiren. Der var alle de tolv Israels stammer.

Men han som skulde hellige folket ved sitt blod, Jesus Kristus, måtte lide og dø utenfor leiren. Legg merke til hellige folket! Det er telttjeneste, renselse i det ytre.

V. 13. La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære!

Jesus er fremdeles utenfor leiren, og det er en vanære å gå der ut til ham for å bli likedannet med ham. Det er ikke nogen vanære i å stå i en eller annen sekt; men går du så sant ut til ham — utenfor leiren — da begynner vanæren å komme.

Verket foregår utenfor leiren og kan aldri skje innenfor. Der utenfor har Herren forordnet velsignelse. Dette er stedet hvor Herren lar sig se, og hvor skjøkedommen aldri kan trives; for der er kors, død og blod over alt kjød; men herlighet for ånden.

V. 14. For vi har ikke her en blivende stad, men søker en kommende.

Dette var også Abrahams tro og sinnelag.

Han ventet på den stad med de evige grunnvoller som Gud var byggmester og forarbeider til. Derfor var han fremmed og utlending i det lovede land. Akkurat sådan har også vi det. Vi er fremmede og utlendinger her i verden.

V. 16. Men glem ikke å gjøre godt og å dele med andre! For slike offer tekkes Gud.

Det er mange ting vi må minnes om å gjøre. Deriblandt å gjøre godt og dele med andre. Det er offer også i dette. Derfor heter det: For slike offer tekkes Gud, han som lar det regne over rettferdige og urettferdige.

V. 17. Lyd eders veiledere og rett eder efter dem! For de våker over eders sjeler som de som skal gjøre regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende; for det er ikke eder til gagn.

Ingen kan være veileder for andre uten at han selv blir veiledet av den store Overhyrde.

Peter måtte gi løfter om at han elsket Jesus mere enn fårene og lammene for å kunne føde dem og vokte dem.

I Ez. 44, 10 og flg. omtales hyrder som hang mere fast ved folket enn ved Herren. Folket hadde pengene og maten, og så fulgte prestene med dem. De elsket buken høiere enn Herren og hans bud. De var prester for folket. De var ikke sanne veiledere; for folket veiledet dem.

Men de levittiske prester, Zadoks sønner, stod fast ved Herren, da folket forvillet sig. De skulde være prester for Gud og ta vare på det han vilde ha varetatt. Det var rette veiledere. Vers 15 og flg.

V. 20, 21. Men fredens Gud, som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, op fra de døde, han gjøre eder fullt dyktige i all god gjerning, så I kan gjøre hans vilje, idet han virker i eder det som tekkes ham, ved Jesus Kristus; ham være æren i all evighet! Amen.

Her kalles Gud for fredens Gud, som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde op fra de døde. Blodet måtte flyte før Gud kunde kalles fredens Gud. Guds vilje måtte skje like til blodet. Derfor er det tre som vidner: Ånden, vannet og blodet.

For dette vidnesbyrds skyld var Johannes på øen Patmos og så uhørte ting langt inn i evigheten.

Gud gi oss alle nåde til å holde fast ved Ordet og vidnesbyrdet!