Født på ny

Født på ny.

Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Joh. 3, 6.

Det er likeså umulig for kjødet å bli åndelig som det er for en hund å bli menneske. Hunden er født som hund og kan aldri bli noe annet, tross den mest omhyggelige pleie og dressur.

Naturmennesket forblir også jordisk og sanselig tross den fineste kristelige opdragelse og all kunnskap om åndelige ting. Derfor sier Jesus til Nikodemus: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. V. 3. Nikodemus var lærer i Israel. Han visste meget om Gud, og skjønte at Jesus var en lærer kommet fra Gud, men Jesus sier til ham at han måtte fødes på ny for å kunne se Guds rike.

Nikodemus skjønte ikke hvorledes man kunde fødes på ny og sier: Hvorledes kan et menneske fødes når han er gammel? kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og fødes? V. 4.

Det hadde nyttet lite om Nikodemus hadde fått leve sitt liv op igjen aldri så mange ganger fra barn til alderdom. Han hadde nok i alle de omskiftende forhold og med all sin viden forblitt den gamle Nikodemus.

Jesus er ikke kommet for å oplære den gamle, fordervede natur for himlenes rike. Den er uforbederlig og må hengis i døden forat Kristi liv kan åpenbares i oss. Vi må fødes på ny, opgi alt og hate vårt eget liv om vi skal bli en Jesu disippel, så han kan begynne å undervise oss.

Derfor sier også Luther i sitt hyrdebrev til Böhmerne: «Til prest i det nye testamentets forstand må man fødes, og ikke fabrikeres, skapes og ikke vies. Denne fødsel er imidlertid ikke efter kjødet, men av vann og ånd, og foregår i gjenfødelsens bad, hvorfor også alle kristne er prester, og alle prester kristne. Når det heter: «Jeg skal vies til prest», så har man jo med det samme sagt, eller i gjerningen innrømmet, at man hverken i forveien har vært eller ennu er blitt prest.»

Først når vi er født på ny og er blitt en helhjertet Jesu disippel, er det tale om å bli prest i Guds rike. Alle slike sanne kristne er prester, som Luther sier. De kan utføre prestetjeneste overfor andre, så langt de selv er kommet i Kristus.

Men det er likeså umulig for naturmennesket å bli prest i nytestamentlig betydning som det er for en hund eller hest å bli det.

De som lever efter kjødet, skal dø. De kan ikke tekkes Gud, og de kan ikke være Guds lov lydig. Rom. 8. kap.

Enhver må komme som fortapte syndere, erkjennende sin synd og uduelighet på alle måter. Jeg må hate og avsky mitt gamle levnet og attrå det nye liv av hele mitt hjerte, om jeg skal bli født på ny. Og dersom jeg virkelig hater synden, så har jeg ingen interesse av å fortsette å leve i den, efterat jeg har fått Kristi Ånd og kraft til å kunne beseire den.

Men de som lever i sine lyster, forblir levende døde, selv om de bærer kristennavnet og er høit ansette som kristne.

Vi blir født på ny for å leve et nytt liv med Jesus Kristus. Vi får et nytt hjerte, et nytt sinn og en ny ånd, og i det nye har vi inntatt en fast troens kampstilling imot alt det gamle. Kjødet begjærer imot Ånden og Ånden imot kjødet. Men har jeg Kristi sinn, så vil alltid Ånden gå av med seiren. Dette gjelder kampen imot vårt eget kjød og kampen imot alle kjødelige mennesker, enten det er far eller mor, søster eller bror, hustru eller barn. Jeg er ikke kommet med fred, men med strid, sier Jesus; for fra nu av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre. Luk. 12, 51—52.

Dette er en hellig strid, og undlater vi å kjempe den, så viker den Hellig-Ånd ifra oss. Kjød og Ånd kan aldri forenes, og det vil derfor alltid forbli et svelg imellem den kjødelige og den åndelige.