Hebreerbrevet 12. kap.

Brevet til Hebreerne.

V. 22. Men I er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener.

Den levende Guds stad er bruden, Åp. 21. Sions berg er det urokkelige faste stade i ånden. Englenes mange tusener er den uhyre store hjelp som er i virksomhet for alle som tror. Denne hjelp kan både føles og fornemmes.

Til høitidsskaren og menigheten av de førstefødte, som er opskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder,

V. 24 og til Jesus, mellemmann for en ny pakt, og til oversprengningens blod, som taler bedre enn Abels.

Her har vi den dype hvile hvortil nogen skal gå inn. En hvile hos høitidsskaren, hos Gud, alles dommer, hos Midleren for en ny pakt og ved oversprengningens blod. Kan vi ikke hvile tillitsfullt her? Er ikke Satan kastet ned fra Guds og Kristi åsyn? Er han ikke overvunnet her? Jo, vær sikker, hvil du kun ganske trygt.

V. 25. Se til at I ikke avviser ham som taler. For slapp ikke hine fri, de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi slippe om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.

Se til at I ikke avviser ham som taler. Det er Talsmannen, Jesus Kristus. I ham ligger alle herlighetene som han vil gi oss. Han taler fra himmelen efterat ofret er bragt, så hele guddommens fylde bor i ham. Vi skal ikke slippe fri om vi vender oss bort fra hans klare tale.

Gud talte ved Moses fra jorden før Kristi legeme var ofret, og de som ikke vilde høre hans tale, fikk sin velfortjente straff, hvor meget mer da de som vender sig bort fra ham som taler fra himmelen. Det er talen fra himmelen som fører oss inn til hvilen i det himmelske Kanan, og setter oss i forbindelse med alle himmelske herligheter.

Hans røst fra jorden rystet den gang jorden, men nu vil hans røst fra himmelen ryste både himmelen og jorden.

V. 28. Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige.