Hebreerbrevet 12. kap.

juni 1941

Brevet til Hebreerne.

12. kapitel.

V. 12 og 13. Derfor, rett de hengende hender og de maktløse knær og gjør rette stier for eders føtter, forat ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet!

Foran er skrevet om tukt, hvor nødvendig den er, men sålenge tukten står på, så synes den ikke å være til glede, men til sorg. Man vakler i gangen., hendene henger slappe, og man tenker som så: Det nytter visst ikke å gå på denne trange vei. Jo, det nytter! Tukt er den rette medisin, den gir visdom og befrier dig for opblæsthet og hovmod, den setter dig i rett skikk. Den er som en observasjon fra himmelen for å vise dig hvor du befinner dig. For som regel tror man sig å være meget lenger fremme enn man virkelig er. Tukten er vårt liv, elsk den. Bed Gud om nåde til betimelig hjelp, så vil tukten omsider bli daglig kost, og uten den trives man ikke. Den inneholder alle de vitaminer vi trenger. Husk det når du vakler i knærne.

V. 14. Jag efter fred med alle, og efter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.

Vi kan umulig jage efter fred med alle uten i forbindelse med helliggjørelse. Vi kan ikke jage efter fred med Gud og Satan. Fred med Herodes og Pilatus vilde forderve oss. Men en jagen efter fred med alle i forbindelse med helliggjørelse kan forståes.

V. 15. Og gi akt på at ikke nogen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke nogen bitter rot skal vokse op og volde men, og mange bli smittet ved den.

Å vike tilbake for Guds nåde, er det samme som å vike tilbake for Guds hjelp, hans styrke og visdom. Det blir bare til fordervelse.

Guds nåde er den seier som Jesus Kristus har vunnet i sitt kjøds dager. Derfor hersker nåden ved rettferdighet. Vi får ved den hjelp til selvhjelp.

Når tukten ikke får virke som tukt, og ikke blir tatt imot i nåde fra Gud, da opstår en bitter rot. Der blir trette og motsigelser. Nogen tar parti for den ene og nogen for en annen. Det blir bare til fordervelse for dem som hører på. Slike bitre røtter har lett for å spire op hvor der ikke er nogen vis og forstandig mann som kan skille tretten fra sin broder. Lysten til tom ære gjør sig gjeldende. Og dog gir ikke Gud nogen fremmed sin ære.

Slutt med tretten, lid ondt, og så vil de bitre røtter dø av sig selv.