Lid ondt!

Lid ondt!

Lid ondt med mig som en god Kristi Jesu stridsmann! 2. Tim. 2, 3.

Det var en ophøiet innbydelse den unge Timoteus her fikk. Men Paulus så at han var det verdig, da det var en ungdom uten svik.

Paulus hadde heller intet annet å innby til, da han med glede ofret alt i denne verden ved samme innbydelse på vei til Damaskus. Det blev da sagt: «Jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld.» Ap. gj. 9, 16.

Under sin vandring her nede hadde heller ikke Jesus noe annet å innby sine disipler til i denne verden enn kors, lidelser og trengsler. «Kan I drikke den kalk jeg drikker?» Mark. 10, 38. «I verden har I trengsler; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.» Joh. 16, 33. — «Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.» Matt. 8, 20. — «Vil noen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig.» Luk. 9, 23. — «Den port er trang og den vei er smal som fører til livet.» Matt. 7, 14.

Det var et troens liv uten synlige fordeler Jesus innbød til, og dermed utskilte han alle nytelsessyke og selvoptatte mennesker. Han vilde ha en disippelflokk — usvikelig i kjærlighet — trofast og hengivende for hans vilje like inn i døden. En flokk i hvis hjerte der ikke var ja og nei, men et evig: ja! til hans vilje, uten hensyn til kamp, lidelse og offer.

Jesus traff en og annen som var slik på sin vandring her nede i menneskemyldret. Han så Natanael kom gående og sa: «Se, det er en ekte Israelitt, som det ikke er svik i.» Joh. 1, 48. — Like før hadde han truffet Andreas, Peter og Fillip. Disse hadde ikke bedre kjød enn andre, men de hadde et opriktig hjerte som det ikke var svik i, og derfor blev de innbudt i Jesu følge. — Slike hjerter kunde være grunnvoll for den nye pakts lover og bud. Jesus kunde bruke dem som grunnstener i den nye pakts kostelige tempel. — De var innstillet på å la sig danne og bearbeide så Kristus fikk gjøre sin rike gjerning i dem. Jesus kunde betro dem arbeide, byrder og ansvar, og det blev dem forunt ikke bare å tro på ham, men også å lide for hans navns skyld.

Også idag finnes det i menneskemylderet og blandt de tusener av kristne et og annet disippelemne lik Natanael, som med usvikelig kjærlighet vil elske Kristus over alle ting. Slike kan Kristus bruke, og de svikter ikke når han virkelig har bruk for dem i kampens hete. Disse blir betrodd den høieste kunnskap, og fordi de alltid er innstilt på å motta råd og tilrettevisning, får de del i Guds mangfoldige visdom, som skal bli den styrende makt i all evighet.

Det blir vesensforskjell i all evighet på de usvikelige Jesu disipler, som er hans efterfølgere i Ånd og sannhet, og på de titusener av andre kristne, som mere er tilhengere. Det står om bruden som er uten flekk og lyte, og om bryllupsgjestene. Likeså om den nye stad Jerusalem, og folkeslagene som skal vandre i dens lys, o.s.v. Nu trenges det mere enn noensinde før helhjertede, gode Jesu Kristi stridsmenn som er villig til å lide ondt. Og har vi et edelt sinnelag, så vi i kjærlighet er villig til det, så skal Kristus sørge for belønningen.