Dødsdommen over Jesus Kristus.

«Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud, hvad skal vi mer med vidner? Se nu har I hørt Gudsbespottelsen! Hvad tykkes eder?

De svarte og sa: Han er skyldig til døden.» Matt. 26, 65 og 66.

Jesus Kristus, Guds Sønn, blev dømt til døden for gudsbespottelse. Som det gikk med stammen, således kan man vente at det skal gå med grenene. Vi kan altså vente oss å bli anklaget for gudsbespottelse, til tross for at vi i sannhet elsker Gud og tilbeder ham alene av hele vårt hjerte.

«For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.» Matt. 27, 18.

Fordi Jesus hadde mer liv og kraft enn den tids religiøse ledere, fordi hans liv og tale blev deres liv og tale til dom, fordi folket så op til ham og sa: «Aldri har noget menneske talt slik som denne mann», fordi Jesus talte bedre enn deres ledere, mer innholdsrikt og med åndsfylde og myndighet — derfor bar disse ledere avind mot Jesus og hatet og dømte ham til døden.

Grunnen til deres dødsdom over Jesus var altså hverken gudsbespottelse eller noe som helst annet galt hos ham; men grunnen var den avind som var i deres hjerter. De religiøse lederes avind drev dem til endog å anvende vidner.

Denne grumme avind er noe av det aller verste som finnes; det er konsentrert ondskap.

Av avind slog Kain Abel ihjel.

Av avind holdt Josef på å bli slått ihjel.

Av avind stod Saul David efter livet.

Hvem var det som fordømte Kristus? Hans samtids religiøse ledere! Den ypperste presten og hans likesinnede! Hvad dømte og fordømte de ham for? For gudsbespottelse. Men hvad var den sanne grunn? Deres egen ondskap: deres avind.

«Det skjer intet nytt under solen», sa vismannen. Det samme gjentar sig gjennem alle tider og slekter.

Har Gud storlig velsignet oss med lys og liv, da kan vi også med sikkerhet forvente å finne våre avindsmenn blandt vår tids religiøse ledere. Se du dertil, om dette er til å undgå! Om ikke dette allerede lenge har vært i virksomhet!

Hvem fordømmer det lys og det liv og den herlighet som Gud i sin store nåde og godhet har gitt oss? Religiøse ledere! Hvad lyder den falske dom på? Gudsbespottelse! Hvad er den sanne årsak? Deres egen avind!

Men vi vil — som Jesus Kristus, Guds Sønn fra evighet av, som vår førstefødte og ypperste broder, som vår frelser og forsoner, som vår yppersteprest og helliggjører og forløper — fortsette å tjene og tilbede, takke, love og prise, Gud av hele vårt hjerte, trofast inntil døden, eller om vi lever så lenge, trofast inntil Jesus kommer igjen med makt og herlighet for å vise sig underfull i alle dem som trofast har fulgt ham i denne onde verden.

I ventetiden vil vi, sammen med våre dyrebare likesinnede, synge fra Davids eldgamle sangbok: «De forbanner; men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme; men din tjener gleder sig. — Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe. Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham.» Salme 109, 28—30.