Efeserbrevet 3, 18-21

Efs. 3, 18—21.

Så I rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hvad bredde og lengde og dybde og høide der er, og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde.

Det er sammen med de hellige vi kan fatte Guds innhold og Kristi kjærlighet. Men for å bevare samfundet med de hellige må vi være rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Når man ikke er grunnfestet, skal det ikke så meget til før man vakler og driver vekk. De fleste elsker når en er god imot dem, men skulde man gjøre dem noe de ikke liker, så blir kjærligheten kold. Den, som blir fornærmet, er ikke grunnfestet i kjærlighet, og han kjenner han kommer utenfor. Han er ikke sammen med de hellige lenger, og kan ikke fatte Guds innhold. Han kan heller ikke motta noe av Guds fylde. 1. Joh. 4, 12.

Det er sammen med de hellige vi finner vår tjeneste. Et lem alene har ingen tjeneste, men sammen med de andre på samme legeme får det sin tjeneste, og det er i tjenesten vi kan fylles til all Guds fylde. Der får vi kjenne vår fattigdom, den som Gud skal fylle. Og han skal gjøre mere enn alt, langt ut over det vi beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss. De fleste synes Gud gjør langt mindre enn det de forstår å be ham om, men det er fordi de kun tenker på sig selv. Kjærligheten søker ikke sitt eget. Den ofrer og tjener. Når vi er i kjærligheten, blir vi aldri arbeidsledige. Da får vi en hel masse å gjøre og be om, slik som kjærligheten sier oss det trenges. Da er det vi skal få erfare at Gud gjør alt — langt ut over det vi forstår å be ham om, og det gjør han gjennem de som er grunnfestet i kjærlighet. Derved fylles vi til all Guds fylde.

Så har Gud elsket verden at han gav sin enbårne sønn. Kjærligheten måles efter ofre. For å forbli i kjærligheten må der stadig ofres. Det vil ikke den som blir fornærmet, tar anstøt, baktaler, vil herske, blir vred, o.s.v. Kristi kjærlighet overgår all kunnskap. Hvad han har ofret for å frelse oss, det aner vi svært lite av, men eftersom vi kommer inn i tjenesten, lærer vi å kjenne det. Vi ser i Kol. 3, 12—14 hvad vi trenger for å tåle hverandre. De som er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, bringer alle ofre eftersom de kommer til dem, og de tåler alle og utholder alt. Eftersom vi bringer disse ofrene, lærer vi Kristi kjærlighet å kjenne, og hvad bredde og lengde og dybde og høide der er i Guds rikdom, visdom og kunnskap. Vi får mer og mer innblikk i hans uransakelige dommer og hans usporlige veier. Rom. 11, 33.

Dette kan vi ikke komme til som eneboer — åndelig talt, men sammen med de hellige. Det ser vi også i det naturlige, at slike eneboere blir noen underlige noen. De får ingen opdragelse. Deres stell er slik at man ønsker ikke å gå inn og spise der. Slik er det også i det åndelige. Derfor kan du ikke ha Jesus alene, men du må ha ham som hode sammen med hele legemet. Blir du da i kjærligheten, skal du sammen med de hellige bli fullkommengjort til tjenestegjerningen, til Kristi legemes opbyggelse. Efs. 4, 12 og 32.

Her finner vi grunnen til den enes fremgang og den annens stilstand eller tilbakegang.