Hebreerbrevet 9. kap.

Brevet til Hebreerne.

Den første pakt hadde sine forskrifter for gudstjenesten og sin jordiske helligdom.

Dersom man fulgte disse forskrifter og levet gudfryktig, da gikk det godt med både presteskapet og folket, men brøt man lovene, da gikk det verre enn om man hadde vært lovløs som hedningene.

Der var laget et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene: Dette kalles det hellige. V. 2. Og bak det annet forheng var det telt som kalles det Aller-helligste.

Denne jordiske helligdom var en avbildning av den himmelske. For Gud hadde sagt til Moses: Se til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet. 2. Mos. 25, 40.

Og Herren talte til Moses og sa: Si til Israels barn at de skal komme med en gave til mig; av hver mann som har hjertelag til det, skal I ta imot gaven til mig. 2. Mos. 25, 1.

Helligdommen var bygget op ved frivillige gaver eftersom enhver hadde hjertelag. Dette er et forbillede på den himmelske helligdom, som bygges op efter frihetens fullkomne lov. Jak. 1, 22—25. Enhver bygger med sitt hjertelag. Jesus gikk foran med et fullkomment sinnelag, og nu formanes vi til å ha det samme sinn som var i ham. Filp. 2, 5 og 3, 15. På denne måte føies hver bygning sammen og vokser til et hellig tempel i Herren, i hvem også I bygges op med de andre til en Guds bolig i Ånden. Ef. 2, 21—22. Gud har kunngjort oss sin viljes hemmelighet efter sitt frie råd, som han fattet hos sig selv om en husholdning i tidens fylde: at han atter vilde samle alt til ett i Kristus, både det som er i himlene, og det som er på jorden. Ef. 1, 9—10.

Vil vi ha arv og lodd i den himmelske helligdom, da må vi gjøre som Gud bød Moses: Og dette er den gave I skal ta imot av Israels barn: gull, sølv og kobber, og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lin og gjetehår og rødfarvede værskinn og takasskinn og akasietre, olje til lysestaken, krydderier til salvingsoljen og til den velluktende røkelse, onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken.

Og de skal gjøre mig en helligdom, så vil jeg bo midt iblandt dem.

Tabernaklet og alt som dertil hører, skal I i alle måter gjøre efter det billede jeg vil vise dig. 2. Mos. 25.

Vi er nu kommet til virkeligheten. Alt i den nye pakt skal bygges op efter Guds virkninger og vilje. Først individuelt (personlig) og siden kollektivt (sammen med de andre).

Her er rik anledning til å ofre det kjæreste man eier: Gull, sølv og kobber. Dernæst ull, lin, gjetehår, skinn, olje, krydderier, edelstener o. s. v. Gjerrighetsånden blir med kraft drevet ut av Herrens byggverk, og offergave-ånden trenger inn alle vegne.

Hver mann som har hjertelag, kan nu få ofre sitt liv og dermed alt det han eier for å få arvelodd i den himmelske helligdom, som Gud har opreist og ikke et menneske. Ef. 1, 11. Og uten det får man ingen arvelodd.

Bak det annet forheng. Ja, hvem kommer vel dit? Jo, vår himmelske yppersteprest, Jesus Kristus, er gått inn der. Han er blitt oss en tjener i helligdommen. Men, har vi fulgt ham inn der? Eller står vi fremdeles og stirrer på forhenget? Mon det skulde være årsaken til at Guds Ord ikke kan troes, begripes og fattes? Har vi fulgt efter ham dit inn?

Der har vi et røkoffer-alter av gull, som er bygget op ved Israels frivillige gaver. De kryderier som brukes til en velbehagelig duft for Herrens åsyn, er frivillige gaver. Den ild som Herren lar falle på alteret, er hans fullkomne velbehag. I denne atmosfære gjør Kristus og hans utvalgte prestetjeneste.

Paktens ark var klædd rundt om med gull, og i denne var en gullkrukke med manna. Paktens ark i det himmelske er Kristi legeme. Han er det brød som kom ned fra himlen for å gi verden liv. Ved dette brød kan vi vokse helt op til ham som er hodet for menigheten.

Og Arons stav som hadde blomstret. Når Israels barn kives om rang, sete, prestetjeneste, læresetninger o. s. v., da vil til evig tid den gå av med seiren som har Arons blomstrende stav. Den hvis liv blomstrer, så det bærer både blomster, knopper og fullmodne mandler, han har fulgt Mesteren inn der hvor staven blomstrer. 4. Mos. 17, 7—11. Guds virkninger, hans vilje, fører til visdom og kongestav. Derfor er det dårskap å stride mot sannheten. Det blir å stride mot Kristus selv.

Og paktens tavler. Her har vi den åndelige juridiske visdom hvorved alle dommere på jorden skal stadfeste sine avgjørelser, om de vil dømme rettferdig.

Her har vi de bøker skrevne, som verden ikke kunde rumme. I Ånden rummes de. For i Kristi legeme er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede. Kol. 2, 3. Ved å grunde i disse lovbøker kan vi bli salige. Sal. 1, 2 og 3. Den som det gjør, han skal være lik et tre plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hvad han gjør, skal han ha lykke til.

Jesus Kristus har i sitt kjøds dager satt inn i denne himmelske bank alt sitt gull, sølv og kostbare stener m. m., for å få igjen all denne herlighet. Derfor kan han si til sine efterfølgere: Kjøp av mig!!! Følg du mig!!!

Kast ditt gull i støvet og ditt Ofirgull blandt bekkenes stener! Så skal den Almektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig. Job. 22, 24 og 25.

Og over den herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen. Men om disse ting skal vi nu ikke tale stykke for stykke. Hebr. 9, 5.

Herlighetens kjeruber skulde være av drevet arbeide i gull. Dette betegner Kristi herlighet og kraft, at han våker over det som finnes i arken. Drevet arbeide vil si, at Kristus i sine kjøds dager blev drevet av Guds Ånd. 2. Mos. 25, 18.

Og jeg vil komme sammen med dig der; fra nådestolen mellem begge kjerubene som er på vidnesbyrdets ark, vil jeg tale med dig om alt det jeg vil byde dig å si Israels barn. V. 22.