Å lyde Gud.

Saul, som var salvet til konge over Israel, fikk dette bud av Herren: «Gå nu avsted og slå Amalek, og slå med bann alt hvad hans er; spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og får, både kamel og asen.» 1. Sam. 15, 3.

Saul samlet sitt folk og gikk mot Amalek; men han sparte kong Agag og det beste av feet, både stort og smått. V. 9. Han slo det ikke med bann, som Herren hadde gitt ham befaling om.

Intet av det som er bannlyst, skal spares, det skal late livet alt sammen. 3. Mos. 27, 29 og Josva 6, 18.

Herren sender også i våre dager ut det samme bud: Gå avsted og slå Amalek (selvlivet) med bann.

Mange gleder sig over dette kall, og kjemper med iver og glød. Her blir en veldig kamp, da det er mange som skal falle for sverdet, (vrede, baktalelse, herskesyke, avind, stridigheter o. m. a.). Og budet er: Intet skal spares. Man dreper endel, men så kommer frykten snikende inn. Man frykter for at folket skal sette sig imot. Det beste av feet må nødvendigvis spares for at man skal falle i deres smak. Budet om lydighet blir satt ned til et tiendedelsoffer. Men Herren har ikke behag i offer, men i lydighet mot sitt ord, v. 22, for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldomssynd, og trossighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet dig, så du ikke skal være konge, v. 23.

Den rettferdige mann hører idag tydelig det samme som Samuel hørte da han gikk i møte med Saul, v. 14. Et brøl og en bræken av dette feet som man har med sig, der man reiser rundt og forkynner om den seier de har vunnet og byder andre til å følge efter. Fordi man er ulydig og ringeakter Guds bud, mister man kongeverdigheten. Man må vike plassen for en annen som er bedre skikket til den, v. 28.

Det finnes også idag innimellem dette gjenstridige folk en liten skare som er lydig mot Gud og hans lover og bud. Disse har en inderlig lengsel efter å slå selvlivet med bann, som Herren har befalt dem. Alt sammen skal drepes. Ved Guds nåde lykkes det også å innta landet, skritt for skritt. Noe av feet synes å være gildt, så man sparer på det i det lengste (æresyke, pengekjærhet, storaktighet o. fl.). Men det er en røst som sier: Vær lydig mot din Gud! Her gir Gud kraft til å beseire denne «sparsomhet,» så faller også disse for sverds egg. Livet blir nu mere innholdsrikt. Lengselen efter å utfylle det bud som Herren har gitt til å tilintetgjøre Amalek, blir mer og mer fordypet.

Ved Guds store nåde har også jeg fått del i denne lengsel. Jeg har fått del i et liv som for et menneske er vanskelig å fatte. Det er en stor nåde fra Gud å få bud om lydighet og kraft til å holde budene.

Noe av feet syntes også for mig å være gildt, så jeg sparte på det, men omsorgen for disse dyr hindret mig i å komme videre. Budet lød i mine øren: Slå med bann alt som tilhører Amalek, spar ham ikke. Det vil lykkes også ved Guds kraft. Gud være takk som gir oss visshet i dette. Om vi synes, mener og tror at disse dyr er gilde, og at vi bør beholde dem, så mener Gud noe ganske annet. — Det skal drepes alt sammen. Alt kjød er forbannet.

Her lærer vi å sette vår lit til Herren og stole på ham. Velsignet er den mann som stoler på Herren og hvis tillit Herren er. Jer. 17, 7.

Han skal bli som et tre der er plantet ved vann og skyter sine røtter ut ved en bekk og ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, som ikke sørger i tørre år og ikke holder op å bære frukt v. 8. I den samme grad som vi er lydige mot Gud, blir vi fylt av ham som fyller alt i alle.

Dette løfte har holdt inntil i dag. Gud være takk!

Gud er trofast, han ved hvem I blev kalt til samfund med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, 1. Kor. 1, 9. Han som også skal styrke eder inntil enden, så I må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag, v. 8.

Så la oss da, brødre og søstre, fortsette å være lydige mot Gud og hans velsignede bud inntil enden, forat vi kan bevare kongeverdigheten, så vi ikke skal få den skam over oss at vi må vike plassen for en annen som er bedre skikket til den.