Bibeltime: Matteusevangeliet 24. time

24. bibeltime.

Matt. 5, 42. Ord. 3, 27—28. Jak. 2, 15—16. Ord. 21, 26. Ord. 29, 7. Ap. gj. 20, 35. Luk. 6, 35. 2. Kor. 12, 14. Luk. 14, 33.

Dette bud er, som alle andre bud, gitt for å frelse og gagne og glede oss. Akkurat som budet om ektemannen ikke er gitt til hustruen, og budet om hustruen ikke er gitt til mannen, således er dette bud ikke gitt til de fattige, men til dem som har noget.

Det er farlig å forveksle medisiner! Hvis en fattig og doven eller havesyk bror vil benytte sig av dette skriftsted for å tilfredsstille sin lyst, kan du trygt avvise ham. Derved gir du ham anledning til frelse, og derved holder du bergprekenen.

Dette bud er medisin for alle som har noget til overs. Det helbreder sikkert for følgende sykdommer: pengekjærhet, havesyke, vellevnet, storaktighet i levnet, gjerrighet, vantro og bekymring. Man risikerer selvfølgelig å komme på null, men dette er ikke farlig. Mange tusen andre har levet der, og lever der idag. Det er kun to spørsmål: I. Om du har det din næste mangler. II. Om din næste virkelig trenger det.

Alle de andre spørsmål, om hvad du selv skal ha å leve av siden, hvis det og det skulde inntreffe o.s.v., de er av det onde. Sådanne spørsmål hører de ugudelige til. Det er egenkjærligheten, vantroen og bekymringen som spør efter sådant.

Når man ikke vet om nogen som trenger hjelp (hvis det nogen gang skulde hende), ikke ser sin bror lide nød, da er man ikke dermed helt uskyldig eller rettferdiggjort. For det store spørsmål blir da: «Hvorfor vet man det ikke?» Det står jo skrevet: «Den rettferdige har kunnskap om den ringes sak.» Når jeg da ikke har kunnskap om saken, viser dette at min rettferdighet er mangelfull, eller m.a.o. at jeg mangler barmhjertighet og kjærlighet.