Den enfoldige troskap

Den enfoldige troskap.

Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. 2. Kor. 11, 3.

Adam og Eva levde i en enfoldig troskap mot Gud. Men nettop her kom nu satan i slangens skikkelse. Hans plan var nu å få dåre mennesket med sin list, så at deres tanker skulde forderves, og de derved skulde vendes bort fra den enfoldige tilstand. Denne list lykkedes for satan, idet Eva tillot sig å smake på kunnskapens tre. 1. Mos. 3, 6. Hvad skjedde så? Jo, deres øine blev oplatte, og de så at de var nøkne. De blev redde, v. 10. De søkte å skjule sig, v. 10. De begynte å anklage, v. 13. De var således falt ut av enfoldet, og var nu kommet inn i mangfoldet. Dette hadde alvorlige følger. Paulus minner nu korintierne om å ta sig iakt. Han fryktet for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skulde også deres tanker forderves, og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. Når nu det gamle menneske ved tro anbringes på korset, Rom. 6, 6 da påbegynnes en vandring med Gud. Denne gang ikke i hint jordiske Eden, men i Ånden, Gal. 5, 16—25, innenfor hans jordiske legeme. Man lærer da denne lov å kjenne at det skjulte er for Gud, og kun det åpenbare er for oss. 5. Mos. 29, 29. «Det skjulte» blir da et kunnskapens tre som man ikke får lov å ete av. «Det åpenbare» blir da alt det annet i haven som man fritt kan ete av.

Her gjelder det da å utvise enfoldig troskap. Satans listige angrep går nu ut på å få oss til å dømme om det skjulte. Når man f. eks. synes at andres optreden er underlig, da ligger det nær til å ete av kunnskapens tre. Man begynner å grunne på hvad årsaken til denne optreden kan være. Man vet ikke bestemt hvad årsaken er, men man tillater sig å gjette. Da har man allerede vendt sitt blikk mot kunnskapens tre, og da er det ikke langt igjen før man rekker sin hånd ut og tar av dets frukt og eter den. Det gjør man da når man har felt en dom i sitt hjerte om det som man ikke var helt sikker på. Hvilke alvorlige følger der dog kan bli av dette. Som hin gang i Eden, så og nu. Er man blitt dåret av satan i sine tanker her, så må man skyndsomt dømme sig selv, og derved komme sig løs fra satans snedige garn. Da Adam og Eva undlot å dømme sig selv og heller veltet skylden over på slangen, kom de i den forferdelige tilstand at de blev drevet ut av haven. Er man blitt dåret av satan, så vil man kjenne at de samme symptomer vil gjøre sig gjeldende som hos våre første foreldre. Man glir fra enfoldet og inn i mangfoldet. Man kjenner at det blir brudd på samfundet med Faderen, Sønnen og alle de hellige. Det vil vise sig i ens blikk og tale. Man får se sig selv «nøkne» fordi man har ett av kunnskapens tre. Det blir da trang til å skjule sig med fikenblade, som unaturlig elskverdighet og påtatt høflighet. Paulus våkte over den enkelte da han selv visste hvor lett det var å bli dåret. Derfor var han nidkjær for korintierne med Guds nidkjærhet. 2. Kor. 11, 2.