Fristelse

Fristelse.

Hvorledes utgangen på våre fristelser er, blir det som avgjør vår tilstand for tid og evighet. Og enhver fristelse blir av bestemmende karakter for vårt tilkommende liv. Gir vi efter for fristelsen, så fødes synd, og blir synden fullkommen, fødes død.

Holder vi ut i fristelsen, seirer vi og har allerede del i evig liv. Holder vi ut, skal vi herske med ham, og lider vi med ham, skal vi herliggjøres med ham. For å kunne nå den seirende del i enhver fristelse, har Gud lagt alt tilrette for oss i den grad at ikke en eneste fristelse kan bli hårdere enn at vi kan tåle den.

Efter naturen vil vi heller synde enn å lide, derfor kan kun fristelsen beseires ved å lide i kjødet. Dertil får vi også kraft, idet den Hellig Ånd kommer over oss, for å holde ut i fristelsen. Det er det som er så velsignet, at kraften som gives oss og fristeren som får lov å friste oss, er avpasset slik av Gud at vi akkurat kan klare det ved å holde ut. Ikke ved at vi løftes over fristelsen, eller at vi føres lett igjennem den, men i en seig vedvarende utholdenhet i fristelsen er det seiren blir var.

Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære, og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den. 1. Kor. 10, 13.

Og salig er den mann som holder ut i fristelse. Når vi i troen holder fast ved slike ord, må fristeren vike. Fristelsen danner og utvikler oss og gjør oss til støtter i Guds tempel og gir oss livets krone.

Når det ikke kan komme en eneste fristelse uten at vi kan tåle den, så la oss glede oss over det, og av hjertet sette alt inn på at så må skje.