Kolosserne 3, 3

Kol. 3, 3.

I er jo død, og eders liv er skjult med Kristus i Gud!

Når vi er opreist med Kristus, så er det meningen vi skal være døde for det som er på jorden. Da er vårt liv skjult med Kristus i Gud. Da blir vi ikke lenger forstått av mennesker. De forstår oss kun så langt som vi har interesse av det som er på jorden.

Når en kaller sig for kristen og attrår det som er på jorden, da er ikke livet skjult med Kristus i Gud. Nei det er åpenbart, som alle andres liv.

Kjødets gjerninger er åpenbare står det, så som: o.s.v. Gal. 5, 19. Når man ligger under for noen av disse ting, så er ikke ens liv skjult med Kristus. Nei, de som gjør sådant, står det, skal ikke arve Guds rike. Kjødets gjerninger er åpenbare. Alle mennesker vet det er synd. Når du lever i dem, så forstår de så vel ditt liv, og kan bedømme dig. De vet hvordan du har det. Det er akkurat det samme som de selv har å slite med.

Jesus kom og fordømte synden i kjødet. Rom. 8, 3. Det kom aldri noen kjødets gjerninger ut fra ham. Han kunde si: «Hvem av eder kan overbevise mig om synd.» Nei ingen kunde det, for hans liv var skjult, de forstod ham ikke. De vilde at han skulde dra op til høitiden og vise sig. Han gjorde jo slike kraftige gjerninger. Joh. 7, 2—6. Men nei, det var ikke æresyke som drev ham, da hadde de forstått ham; men han gikk efter Guds vilje. Hans liv var skjult. Slik skal også vårt liv bli skjult med Kristus i Gud. Ingen ugudelig må kunde peke på synd hos oss. Kan de det, vandrer vi ikke i lyset; for vi burde jo ha mere lys enn de ugudelige. Men vandrer vi i ånden, da blir vårt liv skjult med Kristus i Gud. Da blir synden fordømt i kjødet, slik at det ikke blir gjerning av det. De kampene der forstår ikke menneskene. Når ordet dømmer hjertets tanker og råd, og jeg lar det gå i døden, da er det skjulte kamper som ingen kan følge med i. For ånden sier mig det før noe menneske, om jeg er hørig.

Ingen kan leve dette liv uten han har opgitt alt og akter sig død for det her nedentil og levende for det der oventil.

Når du da er i forskjellige forhold, så venter menneskene å se og høre dig slik eller slik. De regner da med at bekymring, pengekjærhet, æresyke og stolthet driver dig; men så får de se det helt motsatte. De kunde ikke bedømme dig. Ditt liv var skjult. De kan ikke forstå dig eller følge med dig. Du blir en underlig en. Du blir dem en duft av død til død.

Den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen! 1. Kor. 2, 14—15.

Om de ikke kan dømme dig, så kan du dømme dem, fordi du har kjennskap til hvad det bor i mennesket, og hvad som driver dem. Jesus kunde si: «Hvorfor tenker I således i eders hjerter?» Ingen behøvde å fortelle ham hvad der bodde i mennesket; for han visste selv hvad som bodde i dem. Joh. 2, 25. Den som er av jorden, taler av jorden. Han som kommer fra himlen, er over alle. Når vi er døde med ham, fra det som er på jorden, og søker det som er deroppe, hvor Kristus sitter ved Guds høire hånd, da får vi vårt liv skjult med ham i Gud, og vi er også over alle. Dette er det kongelige presteskap som skal styre sammen med Jesus i tusen år. Ved dem skal verden dømmes, ja de skal endog dømme engler. 1. Kor. 6, 2—3.