En sønderknust ånd

En sønderknust ånd.

Den som har en sønderknust ånd, vil Herren bo hos, og ham vil han frelse. Salm. 34, 19 og 51, 19. Es. 57, 15 og 66, 2.

At ånden er sønderknust, vil si at der ikke i ens ånd er motstand mot Gud. (I kjødet er der jo alltid motstand).

Alt hvad et menneske har, gir han for sitt liv. Job. 2, 4. Dette sa Satan, men da talte han sant. Jesus sier at den som vil miste sitt liv, skal finne det. Dette møter så en kraftig motstand hos mennesket, fordi det har sitt liv kjærere enn alt. Her må sønderknuselse til; en opgivelse av ens egen vilje. Når det er gjort, er motstanden brutt, og man kan si i sannhet: Jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske. Rom. 7, 22.

Hos mange mennesker har Satan fått virke fritt i enkelte retninger fra barneårene av. Han har likesom bygget sig en forskansning i tilfelle av krig. Dette festningsverk er likesom andre festninger, et knutepunkt hvorfra Satan kan beherske et stort område i deres liv. Man kan kalle det last eller vane. Her møter Gud ekstra hård motstand, før han kan ta bo hos mennesket.

At Gud er mektig til å knuse alt hårdt, det vet vi, vanskeligheten er å få mennesket med på det.

Hvorledes får vi så en sønderknust ånd? Når Guds ord blir forkynt rett slik som det er, så er alle muligheter tilstede for enhver sjel som har trang efter Gud. Det er Guds ord som sønderknuser. Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, og lik en hammer som knuser berg. Jer. 23, 29. Her blir det kamp i menneskehjertet. Tross Gud er den sterkeste, så kan han ikke avgjøre kampen, men appellerer til mennesket: Sønn, datter gi mig ditt hjerte! Det er lyset fra evangeliet om Kristi herlighet (2. Kor. 4, 4.) som kommer sjelen til hjelp og formår å bryte ned all bevisst motstand mot Guds vilje i menneskeånden. Når det er gjort, så tar Gud bo i hjertet ved sin Ånd, og fra den stund av er mennesket viet Guds store interesse, og han kan arbeide med sjelen til frelse.

I Israel var det mange falske hyrder og profeter; om dem står det i Jer. 23, 16—18: Så sier Herren hærskarenes Gud: Hør ikke på de profeters ord som profeterer for eder! De fyller eder med tomme innbilninger; de bærer frem sitt eget hjertes syner, ikke ord av Herrens munn. De sier atter og atter til dem som forakter mig: Herren har sagt: I skal ha fred. Og til hver den som følger sitt hårde hjerte, sier de: Det skal ikke komme ulykke over eder. For hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, så han så og hørte hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det?

Vi ser at i profetenes hjerter var der noe hårdt, som ikke hørte på Gud, men derimot drev dem til å trøste andre hårde hjerter med en falsk trøst. De talte imot Guds ord og vilje og førte folket bort fra Gud. De tjente den onde som hadde feste i deres hjerter.

Ap. Paulus sier i 2. Kor. 2, 17: For vi er ikke som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.

Her hører vi igjen om de mange som forfalsket Guds ord til egen vinning. Hvori lå vinningen? At de fikk gå efter sitt hårde hjerte ved den forfalskede forkynnelse. Ap. Paulus og de som var med ham, hadde latt Guds ords hammerslag knuse all motstand mot Gud i deres hjerter, og det hadde gjort at de blev ett med Jesus Kristus og med hans ord og med hverandre. Når de så talte, blev det i renhet som av Gud. Det blev den Hellig Ånds tale.

Så er det også i våre dager. Mange gjør noen tilløp til å lyde Gud, men lar sig ikke bryte ned efter kjødet, og det blir ikke til Guds velbehag. Man er f. eks. gått ut av statskirken; men man er ikke villig til å stå utenfor leiren og bære hans vanære, men danner en ny sekt stikk imot skriften, som lærer at partier er åpenbar synd. Gal. 5, 20. Så gjelder det å få det til å se ut som galskapen er rett, og så kommer forfalskningen av Guds ord. Kristus banker på hjertedøren, men Satan har etablert sig derinne, og man ser ikke lyset fra evangeliet om Kristi herlighet.

Men vi som ser det, la oss av hjertet vandre i lyset og rope det ut alle vegne til frelse for alle som vil.