Få liket vekk!

Få liket vekk!

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Spør prestene om loven og si: Om nogen bærer hellig kjøtt i folden av sin kappe og med den kommer nær noget brød eller noget kokt eller vin eller olje eller noget slags mat, blir det da hellig? Prestene svarte: Nei. Så sa Haggai: Om en som er blitt uren ved lik, kommer nær noget av dette, blir det da urent? Prestene svarte: Ja, det blir urent. Da tok Haggai til orde og sa: Således er det med dette folk, og således er det med disse mennesker i mine øine, sier Herren, og således er det med all deres henders gjerning; og det de ofrer der, det er urent.

Vi ser herav at det hellige kunde ikke om det berørte noget annet, gjøre det hellig, men når en som var blitt uren ved lik, kom nær noe av det hellige, da blev det urent. Herav forstår vi hvor nøie vi må ta oss ivare for det som er urent.

Det står at hele verden ligger i det onde. Menneskene der er døde i synder og overtredelser. Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende. Det hjelper ikke hvor meget man har helliggjort sig eller hvor meget man dyrker Gud. Man blir uren når man rører ved lik, når man også vil ha litt av verdens vennskap. Alt hvad slike mennesker gjør eller hvad de ofrer, er urent. De er selv urene for Herren.

Slik går det også når man drar med sig den storhet man har i verden, inn i Guds forsamling. Man bukker sig mere for den rike enn for den fattige, og midt i forsamlingen tilber man det som verden ser op til. Man drar et lik inn iblandt sig, og alt blir urent. Man venter store frukter av sitt arbeide, men blir skuffet. Kommer de til korndyngen og venter på å få 20 mål, blir det bare 10, eller til persekaret for å øse op 50 spann, så blir det bare 20.

Slik er det med manges arbeide. Efter alt deres strev og den ståk de lager, ser det jo ut som noe veldig stort og gildt, men når de skal måle og veie den sanne verdi, blir de til skamme. Mange løper til deres korndynger og persekar i stor forventning for å ete og drikke, men de blir skuffet.

Det som er stort i Guds øine, er intet i menneskenes øine. Man er dog ikke fornøid med at bare Gud ser det stort, man vil også at det skal være stort i menneskenes øine. Man er redd for vanæren fra de som er døde i synder og overtredelser. Så forsøker man å blande sammen. Man forsøker å få det til å se ut som noe stort i verden, så det kan bli tillokkende. Man ønsker et utseende som alle kan ha lyst til. I denne streben slipper man verdensånden inn, og alt blir urent. Verdens ånd og verdens vesen blir aldri hellig om det rører ved det hellige. Tvertimot, det gjør også det hellige urent.

Jesus hadde et utseende som ingen hadde lyst til. Han var tro imot Gud og tilbad ikke denne verdens herlighet. Derfor hadde de ikke lyst til ham. Han var en vemmelse for dem. Denne verdens vise korsfestet herlighetens herre. Bedre forstod de sig ikke på det. 1. Kor. 2, 8. Derfor, da Peter svarte at Jesus var Guds sønn, sa Jesus: Det har ikke kjød og blod åpenbart dig, men min Fader i himmelen. Mat. 16, 17. Faderen drager til sønnen, og den som hører og lærer av Faderen, kommer til sønnen. Joh. 6, 44—45. Jesus forsøkte ikke å gjøre det lettere for dem. Han ønsket å være stor bare i deres øine hvem Faderen hadde draget til ham.

Slik må vi også se til å få utrenset all verdens ånd og verdens vesen. Vi må ikke frykte for Kristi vanære. Den er mere verdt enn alle Egyptens skatter. Vi får også et åsyn som ingen har lyst til. Vi blir ikke anerkjente som Guds folk av den religiøse verden. De sier idag som fordum: Bort med denne! Når dette rop blir større og større, da gjelder det å ikke frykte, så man åpner for verdens ånd, men hvile i dette som selve mesteren hvilte i: Den som er av sannheten, hører min røst. Den som kjenner Gud, hører oss; den som ikke er av Gud, hører oss ikke. 1. Joh. 4, 6.

La det være nok for oss å bli forstått av de som Faderen drager, og la vårt arbeide skje under dekket av Kristi vanære. Da skal vi ikke bli til skamme når vi kommer til korndyngen eller persekaret.

La oss våke og be så vi aldri rører ved noe lik. Vær nidkjær for Herren din Gud og få liket vekk fra ditt hjem og fra alt det du har med å gjøre. Da er du hellig, likesom alt det du gjør og ofrer, er hellig.