Å bli i salvelsen

Å bli i salvelsen.

Og I, den salvelse som I fikk av ham, den blir i eder, og I trenger ikke til at nogen lærer eder; men som hans salvelse lærer eder alt, så er det og sannhet og ikke løgn; og bli i ham, således som den lærte eder! Og 20. v. Og I har salvelse av den Hellige og vet alt.

Å bli i ham således som salvelsen lærer oss, er å bli i det fullkomne.

Likesom salven består av en nøiaktig blanding av forskjellige bestanddeler, så også med vårt liv. Det skal være en lovmessig sammensetning av guddommelige dyder, som står i fullkomment forhold til det lys og den nåde vi har mottatt.

Der skal bare en død flue til for å få salvelagerens salve til å stinke, og det skal bare litt dårskap til for å ødelegge en mann som raker frem i visdom og ære. Pred. 10, 1.

Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, for at I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget. Jak. 1, 4. Dersom det mangler noget, så virker det ødeleggende; og jo lenger frem på veien man er kommet, desto mere ødeleggende virker det. Det blir likesom et apotek som manglet en slags medisin, og man ikke kunde få blandet den medisin som skulde hjelpe den syke. Den ene ting som manglet, ødela det hele til tross for at apoteket var fullt av alle andre medisiner. Av brevene til de syv menigheter i Åpenbaringen ser vi eksempel på dette. Der er nogen som var i ham således som salvelsen lærte, og andre som ikke hadde fulgt salvelsen som var i dem. På den måten stod de i fare for å ødelegge sitt 1. klasses forhold til Gud om de ikke omvendte sig.

I Åp. 2. 2—3 leser vi: Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeide og tålmod, og at du ikke kan tåle de onde; du har prøvd dem som sier de er apostler og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere; og du har tålmod og har hatt meget å bære for mitt navns skyld, og du er ikke blitt trett. Og 6. vers: Men dette har du at du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg og hater.

Vi ser her en sammensetning i salvelsen av 10 forskjellige slags, og alt var velbehagelig for Gud. Men i 4. vers ser vi det som ødela og som, om det ikke blev rettet på, vilde føre Guds straffende dom over ham, enda han hadde så mange gode dyder: Men jeg har imot dig at du har forlatt din første kjærlighet.

Han kunde da innvende at han ikke forstod det. Men ordet sier at salvelsen blir i oss, og den lærer oss alt, så han burde ha forstått det. Det blir bare igjen å dømme sig selv og å være nidkjær og omvende sig.

I brevet til menigheten i Pergamum v. 12 ser vi at Gud gav engelen for menigheten godt skussmål v. 13. Dog var det også her noget som ødela, idet han ikke var i salvelsen så som den lærte, v. 14 og 15. Her var det ikke nettop ham selv det gjaldt, men noen andre. Det var altså tjenesten som var å laste, han burde ha lært å holde menigheten ren for fremmed lære.

Det er velsignet at vi i oss har det som skal lære oss alt, så vi kan bevares fullkomne efter samvittigheten til Jesu Kristi dag.