Har du lyst til å lære et håndverk?

Man klager over arbeidsløshet, går ørkesløs, står med hendene i lommene og driver dank midt i det det er så meget å gjøre at man trenger til å korte inn på nattesøvnen for å rekke alt sammen den lille stund man skal være her.

Mesteren kaller dig, kjære bror og søster. Vil du bli læregutt på verkstedet hans? Det er bare å lære noe, å kunne et håndverk, ikke sant? Har du lyst til å lære hans håndverk? Han var mester i «ikke å synde». 1. Pet. 2, 22—23. Skulde det ikke være både trygt og godt å lære dette håndverk? Tenk å kunne gå gjennem tykt og tynt fra morgen til kveld uten å synde!

Kom an, kjære unge og gamle med! Forlat alt i denne verden, selg alt, ta på dig «overalls» og begynn på verkstedet idag. Hans legeme er verkstedet. Inn der slipper bare læregutter, slike som har sagt farvel til far og mor, søster og bror, hustru og barn, rikdom, ære og anseelse i denne verden, som har sagt: «Død og grav over mig og mitt, all min egenrådighet og selvklokskap». Lukas 14, 26—27. De er forlikte i hans jordiske legeme ved døden. Kol. 1, 22—23. De knurrer ikke mot Mesteren og slåss ikke sig i mellem. Det er noen lykkelige mennesker. De har ikke annet å tenke på enn å gjøre det stykke arbeide riktig og nøiaktig som Mesteren gir dem fra stund til stund. Alt annet, såsom mat, klær og hus sørger Gud for, og det rikelig.

Mat. 5, 1—2, Lukas 6, 20—23. Mellem «folket» og «hans disipler» er det ingen gradsforskjell, men en vesensforskjell. Man kan ikke si at en av disiplene er litt bedre enn en av folket. Folket regnes ikke med her engang. Det var til disiplene han opløftet sine øine, oplot sin munn og lærte dem hele bergpredikenen. De skal måles med «et rør, likesom en stav», d. v. s. med bergpredikenen. Men folket (forgården) kan og skal ikke måles med dette mål. Åp. 11, 1—2. Det vilde være som å forsøke å måle en loppe med en meterstokk, eller som å legge en firkant på en trekant. Slik er det jo også når vi f. eks. tenker på en fagskole. Det er ingen gradsforskjell, men vesensforskjell mellem de som bare har hørt snakke om skolen og de som går på den. Det er jo bare de siste som kommer i betraktning ved karaktergivningen.

Derfor «ransak eder selv om I er i troen, prøv eder selv.» 2. Kor. 13, 5. Undersøk hos dig selv om du virkelig for hele livet har «skrevet dig inn» på disippelskolen. Har du begynt å arbeide på din frelse? Fil. 2, 12. Har du begynt å øve dig i håndverket «ikke å synde»? Jeg spør ikke om du har fått det til allerede, men om det er om å gjøre for dig å få det til. Tenk dig en som har begynt i snekkerlære. Han kan ingenting fra først av, men mesteren gir ham en trekloss og setter ham igang med å gjøre et eller annet småtteri. Det blir ikke en hel fin buffet med engang. Slik må vi ta det i det åndelige. Med det samme vi våkner om morgenen, er Mesteren der og gir oss et stykke arbeide. Og slik går det i ett uten stans hele dagen, og rett som det er har han en liten ekstrajobb til oss efter vi har lagt oss også. Det som vi har gjort mange ganger før, greier vi allerede ganske bra. Men er det noe vi ikke har vært borte i før, så er det ikke så liketil å få det helt i vinkel med engang. Men vi taper ikke motet for det, for når Mesteren holder ut med oss, må vel vi kunne holde ut med Mesteren. Her blir det på igjen med friskt mot. Det skal nok bli i vinkel, bare vi har holdt på en stund. Bare vi legger godviljen til og gjør vårt yderste for å være nøiaktige.

Ta det slik, kjære bror og søster, så skal du se du blir lykkelig. Det skal bli godt for dig på hin dag å få se at du har fått hele ditt liv i vinkel efter bergpredikenen. Dan. 12, 1—3.