Tro ikke enhver ånd

Tro ikke enhver ånd.

Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus kommet i kjød, er av Gud. 1. Joh. 4, 1—3.

Overalt hvor Jesus Kristus er kommet i kjød, der fortæres synden i kjødet. For vår Gud er en fortærende ild. Hebr. 12, 29.

Ilden fortærer ikke mere av synden i kjødet eller selvlivet, enn du selv gir den. Alt skjer efter frihetens fullkomne lov. Jak. 1, 25. Herav kan vi også forstå den gradvise frelse. —

Du har kanskje gitt ilden de groveste og mest iøienfalne av selvlivets tilbøieligheter. Derimot har du muligens beholdt selvlivets finere former og driver der ditt intrigespill.

Her — ut fra sitt mere skjulte og diplomatiske sted, kan man så drive sin selvlivsvirksomhet i stor utstrekning. Ikke lite tankespinn og dårlig snakk, rettens fordreielse og persons anseelse utgår herfra. Kristus er ikke kommet inn i dette kjød. Han er ikke her salvet som konge i deres liv, derfor er det ikke fortæret. — Derimot kan andre åndsmakter (også uten at de selv vet om det) gjøre sig bruk av dette kjød. Derfor denne formaning: «Tro ikke enhver ånd». —

Det er her Kristus står for døren og banker; om nogen hører hans røst og åpner døren, da vil han gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med mig. Åb. 3, 20.

Hvilke herlige, gjensidige måltider du her kan nyte. Han får mat, og du får mat. Ved denne fornyes og styrkes sinnet til å tjene Guds lov.

Din egenvilje står alltid som en dør for ditt selvliv. Derfor, når du opgir den, da vil han gå inn til dig også på de steder du nu muligens lever et mere skjult selvliv.

Ved opgivelse av egenviljen skjer fornyelsen av sinnet, Efes. 4, 23—24, og med det fornyede sinn tjener du Guds lov, Rom. 7, 25, og ved å tjene Guds lov skjer likedannelsen til Sønnens billede. Rom. 8, 29.

Just som dette verk skrider frem, blir vi mere duelige til all god gjerning. Også til å prøve ånderne om de er av Gud.