Hebreerbrevet 7. kap.

Brevet til Hebreerne.

V. 21 og 22. For hine er blitt prester uten ed, men han med ed ved den som sier til ham: Herren svor, og han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis, så visst er det en bedre pakt som Jesus er blitt borgsmann for.

Gud kunde jo ikke på noen måte sverge at hans vilje skulde skje ved den gamle pakt og ved Arons prestedømme, da den gamle pakts tjeneste kun renset til kjødets renhet, d. v. s. til ytre renhet. All synden i kjødet satt like fast og gav sig utslag nu og da selv hos de beste.

Men Gud svor på at det skulde lykkes ved Kristus. Han kom med et legeme for å gjøre Guds vilje. Det som var loven umulig, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet. Rom. 8, 3. Synden i kjødet blev fordømt, den fikk aldri råde og herske. Derved blev den fordømt og døde på korset ved og i Kristi legeme. Synden blev drept på korset ved Kristi lydighet inntil døden. Denne verdens fyrste fikk aldri noen del i ham. Derfor kunde Gud sverge at Jesus skulde være prest til evig tid efter Melkisedeks vis.

Kristus er nu blitt borgsmann for en bedre pakt, en ny pakt — for oss. Forat Guds vilje også skal lykkes å gjøre for oss, hans efterfølgere, likesom det lykkedes for ham. Hans yppersteprestelige tjeneste og den hjelp han yder, skal virke så kraftig på oss at vi får kraft til å gjøre Guds vilje og leve et seirende liv. Dette er vår himmelske yppersteprest borgsmann for, såsant vi vil, likesom han vil.

V. 24. Men denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid.

Vår yppersteprest gjør tjeneste fra slekt til slekt. Han har et evig prestedømme. Hvor vi ikke når frem til det fullkomne i ham, der har han allerede nådd det og kan gi oss nåde og kraft til hjelp i rette tid. For nåden hersker ved rettferdighet og til rettferdighet for hver den som gjør bruk av den til evig liv.

V. 25. Derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.

Det blir altså en personlig sak for hver enkelt. Gud vil ikke ha noen tvungen tjener. Alt går efter frihetens fullkomne lov.

V. 28. For loven innsetter til yppersteprester mennesker som har skrøpelighet, men edens ord, som kom efter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.

Og hans fullendelse består deri, at han har borttatt synden ved det ene offer, forat også vi ved hans seier over synden skal settes istand til å seire over den. Dette blir et seirende liv også for oss. Når vi da fristes, så sier vi «nei» til synden. Dertil får vi nåde og kraft ved edens ord.