Ydmykhet - nidkjærhet

Ydmykhet — Nidkjærhet.

Ydmykhet er en av Kristi dyder. Jesus sa: «Jeg er ydmyk og sagtmodig av hjertet,» d. v. s. i sannhet og ikke bare tilsynelatende.

Ydmykhet er ikke svakhet, bløtaktighet eller feighet. Vi kan heller si den er sterk og uten frykt. Ydmykhet er å være ringe i egne øine. Den som er ringe i egne øine, holder sig tilbørlig tilbake og nede, hvis ikke er han ikke ydmyk.

Det er lett å la sig dåre her; for svakhet, bløtaktighet og feighet og alle de utslag som kommer av det, kan ligne ydmykhet, men er det slett ikke.

Man kan bøie sig for det ene og annet, for sterke ånder og stort kjød, og man smiler og ser så ydmyk ut; men det er blandet med løgn og hykleri, og til min egen og andres fordervelse, i motsetning til sann ydmykhet som gir nåde fra Gud. Ydmykhet åpner for kraft og frimodighet til seier og fremgang. Den gjør dig stø og sikker, ikke selvsikker, men sikker på å få nåde av Gud til hjelp i alt hvad du skal igjennem.

Nidkjærhet er ikke kjødelig iver for Gud eller higen og jagen efter noget bestemt ønskelig. All kjødelig iver styrker og gir tilvekst til kjødet, men nidkjærhet fortærer mig selv efter kjødet.

Nidkjærhet er en guddommelig kraft som ingen kraft makter å bøie. Den er drevet frem fra det rene og edle sinn, som har menneskenes ve og vel for øie, og ikke vinning for sig selv.

Den er som Jesus sier, ublu i sin fremferd, og spør ikke om smak og behag.

Den vet at virkningen er god, da den har sin kraft i Gud selv.

Nidkjærheten er hård som dødsriket. Høis. 8, 6. Det står om Jesus at nidkjærhet for ditt hus skal fortære mig. Joh. 2, 17. All egenvilje og alt som skulde fortæres hos Jesus, det fortærte nidkjærheten.

Disse to dyder, ydmykhet og nidkjærhet, passer godt sammen og er helt nødvendige for å komme frem på veien gjennem kjødet. Ydmykhet gir oss nåde fra Gud, Jak. 4, 6, og gjør at vi holder oss passelig meget tilbake. Nidkjærhet driver oss frem til det gode og fortærer oss efter kjødet.