Virksomheten: Trondheim 1937 (brev)

Utdrag av privatbrev.

Vi er inderlig takknemlig til Gud for at dette klare og skarpe lys kom til vår by.

Når jeg ser tilbake på denne tid — det er vel et år siden brødrene kom til vår by, så må jeg med undren og forbauselse legge merke til den store fremgang og utvikling som har vist sig og gjort sig gjeldende i vår midte.

Umulige, krakilske og misfornøide mennesker er blitt pene, føielige, ydmyke og gudfryktige. Alt ved innflydelse av dette klare og gjennemtrengende lys, som ikke sparer kjødet, men ubarmhjertig viser oss vår egen fordervede natur og umulige jeg. Montro om det ikke var en lengsel efter noget bedre som gjorde at vi var umulige og misfornøide? 1. Sam. 22, 2. Også mange pene rettskafne mennesker å se til fryder sig og takker Gud for lyset som fortrenger mørket.

Våre kjære unge brødre, Aksel J. Smith og Adolf Wetlesen, som virker her, har stor grunn til å glede sig. Deres opofrende og selvfornektende arbeide har ikke vært forgjeves iblandt oss.

Vi er klar over at dette bare er begynnelsen på veien gjennem forhenget, hans kjød. Vi har lenge nok stampet på stedet marsj, men nu blir det fremad marsj. Må Kristus i sannhet åpenbares i oss, så vi kan bli hans og våre veilederes ære, krans og glede.

Den motstand vi har fått, virker mot sin hensikt, så vennene nu søker mer inn i Ordet (gullgrupen) og graver frem skjulte skatter. Nu forstår vi bedre enn nogensinde før 1. Kor. 1, 26—29. Ikke mange høibårne, mektige eller vise efter kjødet; men det som var dårlig i verden, utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme. I sannhet, intet kjød kan rose sig.

Våkn op, våkn op, løs båndene om din hals, du fangne Sions datter, roper de ekte hyrder som har omsorg for sin hjord. Dette ropes også i disse dager ut i Kjøbm. gaten 30 av varme brennende sjeler, som er grepet av evangeliets frigjørende makt.

Dette er kjærligheten, den rene, den ekte. 1. Joh. 4, 18. Vennene er flinke til å vidne og be. En times tid før møtet samles vi til bønn, derved blir vi opildnet til hovedslaget skal stå. Dette er interessant, og det er spenning i luften. Undres om det blir seier? Dette spørsmål stiger ofte op i hjertet, men ikke før stiger det op, så lyder troens røst: Det som intet er, utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme.

Påskens møter har vært velsignet av Gud. Vennene har vært sig sitt ansvar bevisst, møtt flittig frem og prist Gud med fynn og klem.

Vi priser Gud for brødrene som virker iblandt oss. Vi priser Gud for menigheten, vi priser ham for samfundet, de helliges samfund.

Hils vennene og vær selv hjertelig hilset fra din i Kristus hengivne bror