Lovgjerninger

Lovgjerninger.

Vi vil frelses ved lovgjerninger, mener Lærum og Barratt. Hvad vi skriver og taler om troens lydighet, om å holde hvad Jesus har befalt oss, om å vandre efter Åndens lover, efter livets ånds lover i Kristus Jesus, om at vi ikke bare skal være Ordets hørere, men også dets gjørere, om å legge vinn på dette, om å strebe efter dette — som jo alt sammen er Skriftens egne ord — det opfattes av dem som lovtrældom.

Derved avslører og blottstiller de jo sig selv på det kraftigste. De kjenner altså ikke til vandringen i Jesu Kristi fotspor, ved troens lydighet! Det er noe fremmed for dem! De kjenner ikke til all den strid som Paulus og de andre apostler og Åndens tjenere for øvrig hadde, sent og tidlig og alltid, for å få lært og hjulpet hver enkelt til i alle deler å holde alt det Jesus hadde befalt dem — hele bergprekenens innhold f. eks.!

De er ikke delaktig i noget sådant arbeid! Nei, vi har merket oss det! Det kan både høres og sees! Og dette er ikke vanskelig å forstå; for det er nemlig et meget svært arbeid, et temmelig langt lerret å bleke, det å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus, å styrke og hjelpe hver enkelt i hele menigheten til å vandre trofast og helt efter alle den nye pakts lover, de som både er og blir innskrevet i våre hjerter og i vårt sinn, og som alle går kjødet imot!

Vi forstår eder så godt. Det faller jo svært meget lettere å opgi alt dette, både for sitt eget vedkommende og for andres! Det er det de aller fleste har gjort! Dette er sørgelig! Men at I taler ille om dem som utfører sådan opofrende og edel tjeneste, det er mere enn sørgelig. Det er ugudelig! Det var å ønske at I ikke selv forstod at I har gjort ille; for det spiller avgjørende rolle i skyldspørsmålet og straffeutmålingen. I alle tilfeller er I ikke uskyldige. —

Å ville frelses ved lovgjerninger, som Skriften omtaler det, f. eks. i galaterbrevet, det er jo å ville frelses ved å holde Mose lov, ved omskjærelse på legemet, ved å ta vare på helligdager, ved ikke å spise svinekjøtt o.s.v. Dette har jo ikke noget med vår forkynnelse eller vårt liv å gjøre. Vi befatter oss ikke med sådant.

Dernæst kan vi si at det blev på samme måten om vi vilde grunne vår frelse på andre gjerninger, f. eks. på at vi er døpt og at vi hverken røker eller drikker eller banner o.s.v. og at vi gir bort så og så meget. Men det vilde være latterlig dumt å forsøke å få noe sådant til å passe på oss. Ja, det vilde være formastelig frekkhet!!! Vi både er frelst og blir fortsettende frelst fordi vi tror på Kristi fullbragte verk — selvfølgelig!

Trældom er i det hele tatt noget man gjør mot sitt ønske, mot sin frie vilje, mot sin smak, fordi man er nødt til det, eller fordi man tror sig å være nødt til det. — Men vi er, ved Guds store nåde og godhet mot oss, hundre tusen mil borte fra å ha det på den måten!

Hvorledes har vi det da? Jo, således at vi tror på Jesus Kristus av hele vårt hjerte, at vi elsker ham — denne velsignede Guds Sønn — inderlig av hjertet, høit over alle ting og over alle mennesker, slik at det er vår ubendige lyst å behage ham, å gjøre all hans vilje, å få kjennskap til alle hans velsignede, fullkomne, guddommelige lover, for å vandre efter dem — just fordi vi tror, vet, og har smakt at de alle sammen er såre elskelige og gode. Vi vil gjerne få lov til å holde hans bud, og han gir oss både lov til det og nåde til det, og det er vi meget takknemlige for. Ære være hans hellige navn!

Og dette kaller I for lovgjerninger og trældom! I er langt borte fra å kjenne Guds vei i sannhet! Eders lys er for en stor del idel mørke!

Dog, der er sannhetskjærlige sjeler, hungrige, tørstige og opriktige sjeler, alle vegne — også blandt eder. Vi har allerede fått nåde til å komme mange sådanne til hjelp. De har mottatt Ordet med glede, og er så takknemlige. De synger og hopper av fryd. Og det kommer stadig flere. Det er godt å få mat når man er sulten.

Vær velkomne alle sammen! Til sann frihet og glede, til seier, ja virkelig seier! Vær hilset med 1. Tim. 1, 14. Måtte Gud få velsignet eder alle! Amen.