Velg Guds vei før ulykken kommer.

De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig. Sal. 125, 1. Mange forlater sig på Herren når de kommer i nød, og de ikke ser nogen utvei. Da har de ikke annet å gjøre De forlater sig først på sin egen forstand og på mennesker; men når alt svikter, tyr de til Gud. Han er nådig og miskunner sig over dem. Men å forlate sig på Herren er å velge hans vilje selv om det ser ut som tap. Selv om det gis oss forhåpninger i alle retninger, da ikke å forlate oss på det, men stole på Herren, se det er det fullkomne. Han skal være som Sions berg som ikke rokkes. Når Israel var ulydig mot Herren, kom ulykken over dem. Men når de forlot sig på Gud og holdt hans bud, kom ikke ulykken over dem.

Derfor er det ikke bare på ulykkens dag vi skal forlate oss på Herren, men hvert skritt vi tar skal prøves om det er i Guds vilje, og at vi ikke tjener våre egne lyster. Da blir vi spart for meget.

Det er ikke alle trengsler som er til prøvelse av vår tro. Mesteparten kan være for å få oss ydmyket. Og om vi gjør aldri så meget for å undfly trengselen, så makter vi det ikke; for den kommer fra Herren. Men vår tro settes på prøve når vi kommer i alle hånde fristelser. 1. Pet. 1, 6. Når vi står på valg, da gjelder det å gi avkall på det som er oss en vinning efter kjødet og for Kristi skyld miste livet. Her blir vår tro prøvet. Dersom vi da velger å lide med ham, skal vi også herliggjøres med ham.

Når jeg bare har en vei å gå, da blir ikke mitt hjertes tanker åpenbare, men når jeg kan gå flere veier, da åpenbares det hvortil min hu står.