Løft eders hoder; for eders forløsning stunder til.

Se på fikentreet og alle trær. Såsnart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.

Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.

Fra året 1914 er det som om verden for en stor del er prisgitt sig selv. Hedningene begynner å forkaste Kristus, dermed går hedningenes tider inn. Da jødene forkastet ham, blev de selv forkastet. De blev spredt over den hele jord, og deres land blev liggende øde og nedtrampet inntil hedningenes tid er tilende. Sommeren er nær. D.v.s. all ondskaps sommer. Hele jorden er full av krig og oprør, det spirer og gror. Hvad mennesket sår, skal det høste. Borgerkrigene i Spania og Kina vidner derom. Det røde dyr som skal kaste av sig skjøken, boltrer sig allerede i folkehavet og viser sin rygg over vannskorpen blandt alle nasjoner. Og hvor det får makt, kaster det skjøken av sig. Det ser vi i Rusland og Spania. Skjøken har fordervet all jorden, de er blitt drukne av hennes horelevnets vin. Åp. 17, 2.

Gud gav dyret i hjertet å fullføre hans tanke, og å gi dyret sitt rike, inntil Guds ord er blitt fullbyrdet. Åp. 17, 16—17. Dyret og de ti horn skal hate skjøken og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne op med ild.

Det er denne tid vi går inn i. Moder til skjøkene på jorden og til alle stygghetene ser sig snart omringet av dyret. Åp. 13, 1 og 2. Og den dag er nær, da det røde dyr velter op like under skjøkemor og velter henne av sin rygg. Les om dommen over den store skjøke i Åp. 17, 18 og 19.

Skjøkemor har mange døtre. Plagene vil forplante sig også til dem; for dyret er hensynsløst. Alle som har fått fordeler, gasjer o.s.v. av dyret, skal nu kastes av ryggen og trampes ned.

Johannes hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noget av hennes plager! Åp. 18, 4.

La oss lyde denne røst fra himlen! Gå ut fra henne, mitt folk. For i dette Babylon er funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er myrdet på jorden Åp. 18, 24.

Tenk, skjøken har andel i alle dem som er myrdet på jorden. Fryktelige ting. Tenk for blod som har flytt, siden kirken fikk verdslig makt. Ugudelige paver og prælater har ikke tålt gudfryktige mennesker ved sin side, og så har de funnet rik anledning til anklager, fengsel og død over dem.

Skjøkemorens døtre hater og forfølger de mest gudfryktige på samme måte; men da deres utøvende makt ikke har vært så stor som morens, så har de ikke fått så lange tømmer. Dog har mange gudfryktige sjele også fått svi under skjøkedøtrenes regimente.

Kristi legeme kan ikke opdeles i katolsk kirke, luthersk statskirke, reformert kirke og partier av alle slags.

Gå ut fra alt dette! Du får i tid og evighet alt det du har behov for i Kristi legeme. For i det er alle visdommens og kunnskapens skatte skjult tilstede.

Gud bruker dyret til å dømme skjøken; for kirkene har tilbedt dyret og ansøkt det om hjelp for sin beståen, og nu skal dyret dømme henne. Dyret har vært hennes herre, og nu blir det hennes dommer. Ganske rettferdig. La oss holde oss til Gud, så vil han bli vår dommer. Tenk hvor elendig, at kirken ikke engang kan stå sig for dyrets dom.

En stor skare i himmelen sa: Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud! for sanne og rettferdige er hans dommer; han har dømt den store skjøke, hun som ødela jorden med sitt horelevnet, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd. Og de sa annen gang: Halleluja! Og røken av henne stiger op i all evighet. Åp. 19, 1—3.

Det næste tegn på at sommeren er nær, er jødene. Deres land er frigjort fra tyrkernes åk og er under oparbeidelse av innvandrede jøder. Snart vil hovedmassene rykke inn; for Gud vil gjemme Israel på den onde dag, når nasjonene skal dømmes under den store trengsel. Da vil jødene som fordum i Gosen, bli bevart for plagene i Egypten og alle land.

Dyret med de syv hoder og ti horn hadde lett for å dømme skjøken. Verre går det når det skal rykke op mot Israels land for å røve rov og ta bytte. Da vil en engel som står i solen, rope med høi røst til fuglene som flyver under himmelen: Kom hit og samle eder til Guds store måltid for å ete kjøtt av konger og kjøtt av krigshøvdinger og kjøtt av veldige og kjøtt av hester og av dem som satt på dem, og kjøtt av alle, frie menn og træler, små og store!

Dyret og kongene på jorden og deres hærer var samlet for å føre krig mot ham som satt på den hvite hest og mot hans hær.

Og dyret og den falske profet blev grepet og kastet i ildsjøen. De andre blev drept med hans sverd som satt på hesten. Og alle fuglene blev mettet av deres kjøtt. Åp. 19, 17—21.

Det røde dyr blir tilintetgjort av Kristus og hans hærer, når han kommer ned fra himlen for å befri sitt folk Israel fra hedningenes overheng, rovgjerrighet og mordlyst. På denne måte blir Kristus overmåte stor i sitt folks øine, og han vil bli til en herlighet for sitt folk Israel gjennem hele tusenårriket, som følger umiddelbart derefter. Åp. 20.