Uhemmet virkende

Uhemmet virkende.

I «Visdommens bok» 7, 22—24 finner vi — i likhet med i Jak. 3. kap. — en opramsning av endel av visdommens ypperlige egenskaper. Blandt disse finner vi en egenskap som jeg nylig kom til å stanse for:

I visdommen er det en ånd som er uhemmet virkende. Hvor sant dette er! Og hvor eftertraktelsesverdig! Jo mere jeg tenker på dette, desto mere må jeg høilove Gud for denne over all beskrivelse kostelige og velgjørende egenskap.

Ja, hvad er det egentlig vi alle — enten vi kan uttrykke det i ord, eller ei — søker? Jo, nettop dette at Guds virkninger i oss og ved oss, vår trang, vårt lys og Guds vilje med oss, i alle deler må være uhemmet virkende. Og — hvad er det som bringer dyp sorg i våre hjerter? Jo, det at Guds virkninger blir hemmet, blir hindret, blir mere eller mindre minsket på. At de ikke fullt og fritt får utfolde sig!

Og — hvad er det vi er kalt til i Kristus Jesus? Er det ikke frihet? Frihet fra alt det som vil hindre Guds virkninger!

Hvad er det enhver Kristi tjener, enhver Guds medarbeider, finner hos de sjeler som han arbeider med? At Guds virkninger, og sjelenes trang og lys og tjeneste, ikke får fritt løp, fri utfoldelse. At det er noget som hemmer, noget som hindrer og holder igjen, noget som binder!

Er det ikke just dette vi kjemper imot? Gud virker i oss både å ville og å virke. Det gjør han alltid, rikelig! Men hvor meget av alt dette blir ikke allikevel — tross all nåde og bearbeidelse — hemmet?

Hvad er altså løsenet? Visdommens ånd! Den er uhemmet virkende!!! Intet formår å hemme dens virkninger. —

Man er ikke «oplagt» sier man, og har ikke lyst til å gå på møtet, til å be eller skrive, eller hvad det nu skulde være. Nei, av en eller annen grunn, eller av flere grunner, er man hemmet, hindret, lammet. Men oplagt, det er nettop hvad man er, med ankeret i bunnen, akterfortøiningen iland, dampen nede, og fyren under kjelen slukket og utraket.

Hvad mangler man? Den ånd som er uhemmet virkende. Hvad er man altså i ånd og sannhet, i praksis, i nærværende tilfelle? Ganske nøiaktig det motsatte av å være vis: man er en dåre. Men formaningen lyder: «Vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er!» Ef. 5, 17.

Hvad er altså å gjøre, venner? Bed om, let efter, og tro på visdommens ånd. Den har — blandt meget annet godt — også i eie de frigjørende krefter du søker og trenger!

Jeg bad høilydt om den, sier Sirak, og jeg fant den da jeg renser mig. Hvad skal du rense dig fra? Meget i alle måter. Blandt annet fra menneskefrykt, misunnelse, avind, æresyke og hovmot. Gjør stor-rengjøring, klar til å motta visdommens ånd som en iboende, fast-boende, alltid og alle vegne uhemmet virkende kraft!

Den er i sannhet verd å ha i sitt bryst! Den er lettbevegelig, står det på samme sted — ja, står det: bevegeligere enn all bevegelse! Det var noe annet enn å være bundet!!!

Hvad er det som så ofte er bundet? Altsammen! Hjerte, munn og tunge, ben og armer, penger og gods, hus og hjem. Hvad er det som binder alt dette? Synd.

Den visdom som er ovenifra, er først og fremst ren. Fra slekt til slekt tar den bolig i gudfryktige sjeler, i rene hjerter. For enhver pris — gjør da rent, kjære sjel, så du kan få visdommens ånd i eie. —

Skriv først stykker til «S. S.» Hvis det efterpå skulde bli noe tid tilovers, kan du gjøre mindre viktige ting. Hvem sier så? Så sier den ånd som er uhemmet virkende, den som ikke lar sig hindre av jordiske bagateller. —

E. A.