Bibeltime: Matteusevangeliet 14. time

14. bibeltime.

Matt. 5, 11—12. Luk. 6, 22, 23 og 26. 1. Pet. 2, 7. Ord. 18, 24. Rom. 8, 17 og 18. Hvis det er for Hans navns skyld, for menneskesønnens skyld, for sannhets, rettferdighets og troskaps skyld at vi spottes, hånes, hates og forfølges, da er vi salige.

Tror vi Ordet, da vet vi at vår lønn for dette er stor. Det er altså rene nettoinntekten! Og at den forøkes, pleier man jo ikke å bli bedrøvet for.

Dessforuten — om de ugudelige vanærer oss aldri så meget, så får vi like meget ære for det; for det er ikke de ugudelige eller uforstandige som tildeler sann ære, men Gud. Og det gjør han overensstemmende med 1. Pet. 2, 7: «Eder som tror, hører æren til.»

Mennesker er bakvendte. De stiller saken på hodet, når de spotter oss hvem æren i sannhet tilkommer. De burde heller skamme sig selv fordi de er nogen stakkarer og stympere, nogen feige uslinger som ikke tør, som ikke greier, som ikke makter, som ikke orker å gjøre hvad de så inderlig godt vet at de burde gjøre.

Vi, derimot, gjør Guds vilje; og derfor tilkommer det oss — og derfor får vi — ære i all evighet, så vi er nok — som Ordet sier — av disse gode grunner salige.

Motstandernes hån og spott øker lønnen, og derved saligheten, så vi kan trygt gjøre som Ordet sier, og «springe av fryd».

Å bli æret og rost av ugudelige, av løgnere, er en tvilsom ære og fornøielse. Å være deres venn, er ikke meget rosverdig. Å være deres fiende, derimot, det må jo — ifølge sakens natur — være en ære. Derfor, kjære, ekte, bror — gjør som Ordet sier: Drikk av bekken, og løft ditt hode høit. —