Bibeltime: Matteusevangeliet 9. - 10. time

Matt. 5, 6. — 1. Kor. 4, 8. Det menes de som hungrer og tørster efter selv å gjøre rettferdighet mot alle andre, og ikke at man hungrer og tørster efter at andre skal gjøre rettferdighet mot sig. Å lengte efter dette, er ingen dyd, men — tvert imot — bare egenkjærlighet, for så vidt som den rettferdigheten består i at jeg får større lønn eller andre fordeler.

Men å lenges efter selv å gjøre alt det som rett og godt er mot alle andre, det er selvfølgelig en dyd! Hver den som har denne hunger og tørst i sitt hjerte, skal bli mettet med å gjøre rettferdighet — d. v. s.; han skal få nåde og kraft til å gjøre all den rettferdighet som Gud efterhvert viser ham. All hans trang skal bli fylt.

Korintierne var allerede blitt mette. De syntes de var rettferdige nok, tross de ennu bare var spebarn i Kristus; de var spebarn i å gjøre rettferdighet. Men Paulus, som var voksen i å gjøre rettferdighet, og Timoteus, Silvanus, Titus m. fl. — de hungret og tørstet fremdeles, ja jaget, efter å gjøre rettferdighet. Korintierne syntes vel om sig selv, selv om de med sin munn sa noe helt annet.

Kunsten er aldri å synes vel om sig selv — selv om man — som Paulus — har fått svært meget av Gud. —

Matt. 5, 7. Jak. 2, 12—13. Frihetens lov, av fri vilje. 1. Tim. 5, 9—10. Salme 41, 1—4. 1. Pet. 3, 8—9. Rettferdighet og barmhjertighet tilsammen, danner det hele. Barmhjertighet er det gode vi gjør frivillig av hjertet, efterat vi først har gjort rettferdighet. Det er det gode som vi ikke kontraktmessig er bundet til å gjøre, det som vår næste ikke egentlig har fortjent, ikke har arbeidet for, ikke har krav på.

Når f. eks. en fattig arbeider kontraktmessig skal ha 60 kr. uken, og arbeidsgiveren selv er i overbalanse, og i Kristi kjærlighet gir ham 80 kr. fordi han er fattig — da er de 60 kr. utbetalt i rettferdighet, og de 20 kr. gitt i barmhjertighet. Dette er da et lite stykke kristendom. —

Har vi gjort rettferdighet i alle deler, er vi ikke dermed fri. Nei, da gjelder det med samme iver å gjøre barmhjertighet, å ta sig av hverandre og av alle som ønsker det, å ta sig av den syke og fattige og ringe, samt av syndere av alle slags.

Det er nok frivillig, efter frihetens lov; men ingenlunde på den måten at det går like bra enten man er mere eller mindre barmhjertig. Nei, dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet! Med samme mål som vi måler, vil Gud sørge for at det blir målt til oss igjen.

Er vi lite barmhjertige mot andre, vil Gud være lite barmhjertig mot oss. Det lønner sig altså i høieste grad å legge vinn på barmhjertighet.

Den som er vis, er vis til sitt eget gavn. Den som er barmhjertig, han er det til sitt eget gavn. —