Er vi troløse, så er han trofast.

2. Tim. 2, 13.

Det er nok dessverre nokså almindelig at Guds barn er mer eller mindre troløse eller ulydige. Foranlediget ved flere tilfeller, viser det sig at det kan være vanskelig å vite hvorledes dette bør betraktes eller vurderes. «Jeg tror Gud har ulydige barn også på vei til himlen,» sier nogen. «De ulydige skal kastes i ildsjøen,» sier andre, og atter andre mener at det ikke lar sig gjøre å være lydig.

Nogen skriftsteder synes å antyde det ene, mens andre skriftsteder synes å antyde det annet, og atter andre minner om det tredje. Og sant og riktig er det altsammen. Vi må ikke ta det ene og undlate å ta det annet. Det rette finner vi ved å legge det ene til det annet. Ikke alltid er det bare enten — eller; det hender også at det er både — og.

Om vi er troløse, hvad er det så Gud er trofast til?

  • I. Å forfremme andre som er trofaste, og å danne sådanne til Kristi brud. Luk. 16, 10—12 og 19, 17. Åp. 14, 4 og 5.
  • II. Å tilgi dem som angrer sin troløshet, og å reise dem op igjen, 7 ganger 70 ganger. Å vise dem langmodighet, samt å gi dem nye anledninger — inntil et visst mål. 1. Joh. 2, 1 og 2. Ord. 24, 16.
  • III. Å avvise og forkaste dem som ikke av hjertet omvender sig fra sin ulydighet eller troløshet, sådanne som nok gjerne vil bli frelst, men som ikke vil avstå fra sin synd. Ord. 24, 16.
  • Både de under I og II frelses, men de under III, fortapes. Deler man kun i to grupper, kan man ikke få med sig alt Guds ord og samtidig finne full sammenheng i det.